Øre-/nese-/hals og klaging...

I dag kom det brev fra ØNH-spesialisten (henvisningen dit ble sendt 2. mai).

Sitat:
Det er foretatt en medisinsk faglig vurdering av Deres helsetilstand utfra de opplysninger henvisningen inneholder. Den medisinsk faglige vurdering konkluderer med at De har et rettslig krav på nødvendig helsehjelp (pasientrettighetsloven §2-1).

(...)

Dersom Deres tilstand forverres bør De ta kontakt med henvisende lege.

Og det er jamen bra at de sier fra om det - for jeg har ikke fått time før 11. august... Jeg vil gjette på at de MR-bildene som ligger til grunn for henvisningen kanskje er litt utdaterte innen da - de ble jo tatt 7. april.

Jaja.

Så må jeg få bruke denne tråden til å velte meg litt i vondter og selvmedlidenhet igjen... I helgen var MKs pappa og storebror på besøk, og jeg hadde tenkt å benytte anledningen til å ordne med bunadene våre etter 17. mai, og rydde, og gå på fest, og det ene med det andre. Dessuten hadde jeg lovet MKs pappa å hjelpe ham å handle noen klær til ham. I stedet ble jeg sittende helt smadret i sofaen. Jeg ble kjempedårlig på lørdag (noen timer etter trening) med intense muskel- og leddsmerter, og orket ikke tanken på verken fest eller klesshopping. Kjempeirritabel ble jeg også...

På søndag da jeg våknet var jeg bare blitt verre - og måtte stå leeenge og forsøke forsiktig å tøye ut de smertefulle musklene og leddene mine. (Jeg hadde skikkelig vondt i nyrene også, forresten.) Det var så vondt at tårene spratt - og da tåreproduksjonen først kom i gang, måtte jeg rett og slett stenge meg inne på badet og gråte en halvtimes tid.

"Hvor er det blitt av den friske og sterke kroppen min!?? Jeg vil ha den tilbake!!!"

:-(

Oppdagelser og variabel form

Leste på Thyroid About i dag at bihulebetennelser er et vanlig symptom ved hypotyreose... Jeg hadde faktisk min aller første bihulebetennelse på midten av '90-tallet - og har hatt dem ganske ofte siden. Enda en mulig indikasjon på at jeg har hatt et dårlig fungerende stoffskifte ganske lenge...?

Ble tipset om denne siden også:

Hormonelt forårsaket rhinitt

Her står det altså blant annet følgende:

Sitat:
Rhinitt med hormonelle årsaker kan forekomme under svangerskap, ved
hypotyreoidisme, i puberteten og ved akromegali. (...) Tett nese forekommer ofte
ved hypotyreoidisme og kan iblant vær det første symptomet ved denne sykdommen.
Ved hypotyreoidisme får man en økning av hydrofile proteinkompleks i vevet, som
gir opphav til hevelse - såkalt myxødem.

Da er det jo ikke så rart at jeg har gått med denne surklende nesen min i evigheter, da... Jeg har hatt et enormt forbruk av fysiologisk saltvann til neseskylling de siste årene. Når jeg tenker tilbake nå, har jeg antakelig gått sånn siden siste trimester av graviditeten - mer eller mindre sammenhengende. Jeg har til nå trodd det har vært stadig tilbakevendende forkjølelser, og skyldt på dårlig immunforsvar og barnehagebarn i huset.

Enda et punkt på symptomlisten.

Formen er ganske variabel for tiden. Noen ganger kan jeg kjenne at energien stiger i kroppen - særlig ute i solen på formiddagen, i det herlige vårværet vi har her i Bergen for tiden! Men så kan energien like fort være "borte-vekk" (som treåringen ville si det) - og jeg er trøtt, irritabel, og verker overalt. Men jeg syns på en måte det har skjedd en grunnendring til det bedre i kroppen i løpet av de siste dagene - og gjetter på at det kanskje er jerntablettene jeg merker effekt av så raskt. Nå er jeg veldig usikker på om jeg skal gå med på en doseøkning av Levaxin ved neste legetime - tror jeg vil be om en ny ferritinprøve først. Har ikke lyst til å få overdosesymptomer!

P.S.: Nå har jeg lest mer på Thyroid About, og endelig funnet ut hvorfor jeg har så vanvittig mye kviser for tiden, også...

Det stod egentlig ingenting om det, men acne sto listet opp som et vanlig symptom på Hashimoto's sykdom. Så langt har jeg absolutt alt man kan få av symptomer, tror jeg. Himmel og hav, jeg hadde aldri trodd at den listen skulle bli så lang! Det er jo så mange "småting" - som jeg ikke har tenkt på som del av noen sykdomstilstand før. Tror jeg må ta en utskrift av den listen og ta den med til legen min neste gang. Jeg får jo aldri tatt opp mer enn en ting eller to av gangen når jeg er hos ham - og da blir det det som er aller mest plagsomt akkurat da.

"Normale forhold intracranielt"

Det dumpet et brev fra Bergen Røntgeninstitutt ned i postkassen min i dag - og HELDIGVIS; ingenting unormalt i hodet mitt! "Normale forhold intracranielt", stod det - bortsett fra et lite 'bifunn': "Slimhinnefortykkelse og væske i venstre maxillarsinus". Og jada - den bihulebetennelsen har jeg jo visst om. Den har vært der noen måneder den, mer eller mindre plagsom. Men i den store sammenhengen har den ikke virket viktig nok til å ta opp med legen de gangene jeg har vært der. I likhet med en del andre småplager, forresten - jeg får skrive en liste til neste legetime!

(Etter at jeg leste om den bihulebetennelsen har jeg forresten fokusert mye mer på den - og fyttirakkern så vondt det er når jeg egentlig tenker over det!)

Og så sliter jeg litt med at jeg har så kort lunte overfor sønnen min for tiden... Jeg har forsøkt å forklare og be om unnskyldning etter hver gang jeg har tiltet, gitt ham ekstra mye kos og klemmer og sagt at jeg er glad i ham. Men jeg er søren ikke sikker på hvor mye en treåring kan forstå av at mamma er syk; uten at det synes, men syk på en måte som gjør at mamma blir trøtt og sliten og sur og sinna...? Uansett har vi nå pratet mye om det. Jeg har sagt at jeg mangler noen stoffer i kroppen min, og at doktoren prøver å finne medisiner som hjelper. Og at når de medisinene virker kommer mamma til å bli glad igjen, og ikke sliten og sur... Jeg håper det er sant. For åååå som jeg unner den lille skjønningen min å få en mamma som fungerer slik hun skal!

Begynnelsen:

Denne bloggen er ment som en dagbok/notisblokk for meg selv, og jeg kommer sikkert til å skrive langt, omstendelig og kun for spesielt interesserte (først og fremst meg selv...). Men jeg setter selvfølgelig veldig pris på om andre orker å lese gjennom skribleriene og gi meg noen innspill underveis! Da begynner jeg med begynnelsen...:

Arvelig belastet...
Da jeg var 18-20 år, fikk min mor diagnosen hypotyreose. Dette var altså sent 70-/tidlig 80-tall, og den gang var det veldig mye man ikke visste om stoffskiftesykdommer. Filosofien for å behandle hypotyreose var å øke dosene raskt til man fikk overdoseringssymptomer, og så gå sakte ned... Pillene fantes bare i 100 µg-størrelse, så vidt jeg husker. Siden hun hadde høyere TSH-nivåer enn noen av legene på sykehuset noengang hadde sett, satte de henne rett på store doser med Thyroxin (kunstig T4 - det samme som dagens Levaxin). Jeg husker godt hvor plagsomme bivirkninger moren min fikk ganske raskt, og hvordan hun strevde med å dele opp små piller da hun skulle redusere.

Min mormor hadde kanskje også for lavt stoffskifte, og min tante (mors søster) fikk diagnosen for noen få år siden. Jeg er altså ganske så arvelig belastet, og fra jeg passerte 30 ba jeg derfor om å få tatt stoffskifteprøver - sånn for sikkerhets skyld. (Disse prøveresultatene kan de dessverre ikke finne i min journal nå - dette var jo i den "analoge tidsalder"...)

Tidlige tegn?
For noen år siden (sent 90-tall) oppdaget fastlegen min plutselig at jeg hadde veldig lave verdier av B12 - han satte diagnosen "pernisiøs anemi" og i noen år fikk jeg månedlige B12-sprøyter. Etter hvert har jeg også forstått at en del andre symptomer jeg har hatt fra midten av 90-tallet kan relateres til stoffskiftet; bl.a. økende vektsvingninger, fordøyelsesproblemer, senket energinivå, tinnitus (øresus) og stadige bihulebetennelser.