Oppdagelser og variabel form

Leste på Thyroid About i dag at bihulebetennelser er et vanlig symptom ved hypotyreose... Jeg hadde faktisk min aller første bihulebetennelse på midten av '90-tallet - og har hatt dem ganske ofte siden. Enda en mulig indikasjon på at jeg har hatt et dårlig fungerende stoffskifte ganske lenge...?

Ble tipset om denne siden også:

Hormonelt forårsaket rhinitt

Her står det altså blant annet følgende:

Sitat:
Rhinitt med hormonelle årsaker kan forekomme under svangerskap, ved
hypotyreoidisme, i puberteten og ved akromegali. (...) Tett nese forekommer ofte
ved hypotyreoidisme og kan iblant vær det første symptomet ved denne sykdommen.
Ved hypotyreoidisme får man en økning av hydrofile proteinkompleks i vevet, som
gir opphav til hevelse - såkalt myxødem.

Da er det jo ikke så rart at jeg har gått med denne surklende nesen min i evigheter, da... Jeg har hatt et enormt forbruk av fysiologisk saltvann til neseskylling de siste årene. Når jeg tenker tilbake nå, har jeg antakelig gått sånn siden siste trimester av graviditeten - mer eller mindre sammenhengende. Jeg har til nå trodd det har vært stadig tilbakevendende forkjølelser, og skyldt på dårlig immunforsvar og barnehagebarn i huset.

Enda et punkt på symptomlisten.

Formen er ganske variabel for tiden. Noen ganger kan jeg kjenne at energien stiger i kroppen - særlig ute i solen på formiddagen, i det herlige vårværet vi har her i Bergen for tiden! Men så kan energien like fort være "borte-vekk" (som treåringen ville si det) - og jeg er trøtt, irritabel, og verker overalt. Men jeg syns på en måte det har skjedd en grunnendring til det bedre i kroppen i løpet av de siste dagene - og gjetter på at det kanskje er jerntablettene jeg merker effekt av så raskt. Nå er jeg veldig usikker på om jeg skal gå med på en doseøkning av Levaxin ved neste legetime - tror jeg vil be om en ny ferritinprøve først. Har ikke lyst til å få overdosesymptomer!

P.S.: Nå har jeg lest mer på Thyroid About, og endelig funnet ut hvorfor jeg har så vanvittig mye kviser for tiden, også...

Det stod egentlig ingenting om det, men acne sto listet opp som et vanlig symptom på Hashimoto's sykdom. Så langt har jeg absolutt alt man kan få av symptomer, tror jeg. Himmel og hav, jeg hadde aldri trodd at den listen skulle bli så lang! Det er jo så mange "småting" - som jeg ikke har tenkt på som del av noen sykdomstilstand før. Tror jeg må ta en utskrift av den listen og ta den med til legen min neste gang. Jeg får jo aldri tatt opp mer enn en ting eller to av gangen når jeg er hos ham - og da blir det det som er aller mest plagsomt akkurat da.

Status presens - 8. april

I dag var jeg til ny time hos fastlegen. Jeg fikk ikke vite noe om MR-undersøkelsen - men jeg har jo ny legetime igjen om ikke så lenge. Det jeg derimot FIKK vite, var at jeg antakelig har utviklet en anemitilstand på toppen av det hele... (Som om det ikke var nok med kronisk søvnunderskudd pga. søvnforstyrrelse OG lavt stoffskifte, liksom.) Grunnen til at han oppdaget dette, var at jeg nevnte disse plagsomme sårene i munnvikene og på føttene. "Aha - rhagader!" sa han, og forklarte at de ofte forteller om mangeltilstander.

I det han sa ordet 'rhagader', kom jeg på at legen jeg gikk til svangerskapskontroller hos hadde sagt akkurat det samme - han sa de kom til å bli borte når jeg bare begynte å spise jerntabletter den gangen... Uansett gjorde dette at legen min nå begynte å finlese på tallene fra prøveresultater fra flere år tilbake - og så ganske fort et klart mønster... Som han så vakkert sa det, har jeg både B12, folsyre og jernlager i "fritt fall"... Og han ville ikke begynne å behandle meg for noe av det før han hadde fått svar på enda en serie med blodprøver. De siste resultatene han så på i dag, var jo fra desember i fjor. Så jeg får vel bare bite tennene sammen og holde ut litt til...

Han kunne også fortelle at antistoffene mine, som var normale på alle de forrige prøvene, plutselig hadde skutt i været og nå var på over 100. (Kanskje det også kan være med og forklare at jeg er så sliten for tiden?) Og dosen ble øket til 75 µg/dag fra nå av - sykmeldingen forlenget ut måneden. På slutten av timen prøvde han å trøste meg litt, og sa at han lover at jeg snart vil føle meg bedre. Jeg håper han har rett!

Diagnose

Rett før jul i fjor kom brevet fra legen. "Unormale stoffskifteverdier - nye blodprøver - behandling utsettes til flere resultater foreligger...". Så i romjulen dro jeg ned og tok flere blodprøver - og på grunn av en misforståelse måtte jeg jammen inn enda en gang og ta enda fler. I løpet av tre uker tok jeg altså tre sett prøver - og mens T3 og T4 holdt seg jevnt og innenfor normalområdene, hoppet TSH fra ca. 9 til nesten 18 og ned til ca. 7 igjen i løpet av de ukene. Legen min syntes resultatene var mystiske, og nevnte i en bisetning at "etter hvert kan vi jo vurdere å ta en MR-undersøkelse av hjernen siden prøveresultatene er så uvanlige - det KAN jo tenkes at det er en hjernetumor som gjør dette..." Men diagnosen ble satt; T86 Stoffskifte lavt...

Begynnelsen:

Denne bloggen er ment som en dagbok/notisblokk for meg selv, og jeg kommer sikkert til å skrive langt, omstendelig og kun for spesielt interesserte (først og fremst meg selv...). Men jeg setter selvfølgelig veldig pris på om andre orker å lese gjennom skribleriene og gi meg noen innspill underveis! Da begynner jeg med begynnelsen...:

Arvelig belastet...
Da jeg var 18-20 år, fikk min mor diagnosen hypotyreose. Dette var altså sent 70-/tidlig 80-tall, og den gang var det veldig mye man ikke visste om stoffskiftesykdommer. Filosofien for å behandle hypotyreose var å øke dosene raskt til man fikk overdoseringssymptomer, og så gå sakte ned... Pillene fantes bare i 100 µg-størrelse, så vidt jeg husker. Siden hun hadde høyere TSH-nivåer enn noen av legene på sykehuset noengang hadde sett, satte de henne rett på store doser med Thyroxin (kunstig T4 - det samme som dagens Levaxin). Jeg husker godt hvor plagsomme bivirkninger moren min fikk ganske raskt, og hvordan hun strevde med å dele opp små piller da hun skulle redusere.

Min mormor hadde kanskje også for lavt stoffskifte, og min tante (mors søster) fikk diagnosen for noen få år siden. Jeg er altså ganske så arvelig belastet, og fra jeg passerte 30 ba jeg derfor om å få tatt stoffskifteprøver - sånn for sikkerhets skyld. (Disse prøveresultatene kan de dessverre ikke finne i min journal nå - dette var jo i den "analoge tidsalder"...)

Tidlige tegn?
For noen år siden (sent 90-tall) oppdaget fastlegen min plutselig at jeg hadde veldig lave verdier av B12 - han satte diagnosen "pernisiøs anemi" og i noen år fikk jeg månedlige B12-sprøyter. Etter hvert har jeg også forstått at en del andre symptomer jeg har hatt fra midten av 90-tallet kan relateres til stoffskiftet; bl.a. økende vektsvingninger, fordøyelsesproblemer, senket energinivå, tinnitus (øresus) og stadige bihulebetennelser.