Kristins blogg

14 juni 2005

Flere prøveresultater

Rakk en tur innom legen for å få utskrift av de siste prøveresultatene i dag (sa selvfølgelig ingenting om hvorfor jeg ville ha dem akkurat nå...). Så jeg tenkte jeg kunne oppdatere prøveresultatene mine.

Prøveresultater III

Stoffskiftet går jo helt tydelig i riktig retning - så det er virkelig rart at jeg ikke føler meg bedre...

Prøveresultater IV

Og det samme gjelder vel forsåvidt anemiprøvene. Men så vidt jeg har fått med meg bør vi som har lavt stoffskifte ha mye høyere B12- og jernnivåer enn nederst i referanseområdet. (Nærmere bestemt; ferritin over 50, helst 70; og B12 over 360.)

Binyrefunksjon:

Prøveresultater V

Og jeg skjønner hvorfor legen min sa at alt så fint ut her... For det gjør det jo vitterlig! Bare synd at det ikke kjennes sånn ut på innsiden av kroppen - og besynderlig at jeg da får så god effekt av hydrokortison.

(I tillegg tok han en del kjønnshormonprøver, de var fine alle sammen de også. Og det forteller vel også noe om binyrefunksjon.)

Etiketter:

10 juni 2005

Er det mulig?

Arrrrgghhh!

Nå er det en ukes tid siden jeg økte dosen til 100 µg - og jada, formkurven er på bratt nedadgående IGJEN! (Trodde nesten ikke jeg kunne bli dårligere, jeg, nå...)

Jeg er kvalm, har smerter overalt, er helt usannsynlig sliten og trøtt, tåler ikke stress, er irritabel hele tiden, jeg er like brun som dengang jeg kom hjem etter 5 uker med intens soling på Bali, hendene og fjeset er dekket med fregner. Lånte en blodtrykksmåler i forrige uke, og konstaterte at joda, riktig nok; blodtrykket mitt sank da jeg reiste meg. Jeg må gå med solbriller ute selv om det er overskyet, for øynene mine er såre og kjempefølsomme for lys. (Ser sikkert ganske lurt ut å gå med solbriller i regntunge Bergen med 10 grader...)

Men legen min sier som sagt at alle prøvene på binyrefunksjon er "fine"... Hvordan er det mulig? Angrer nesten på at jeg ikke krevde å få tatt en sånn ACTH-respons-test - men han var jo i utgangspunktet helt avvisende da jeg tok det opp. Nå er jeg grundig fortvilet, for sånn som dette orker jeg ikke å ha det!

Kommer på mens jeg skriver her at jeg ikke har husket å gjennomføre selvmedisineringen min. Jeg har en tube med hydrokortisonkrem liggende i vesken - men har bare prøvd å smøre den på et par-tre ganger (med noen dagers mellomrom...). Faktisk synes jeg ting lettet litt da jeg forsøkte - jeg må virkelig prøve å gjennomføre det noen dager! Og nå har jeg bestilt en bok av Dr. Shames (en amerikansk lege som er veldig opptatt av dette med binyrebarkproblemer i sammenheng med hypotyreose). Håper jeg kan finne noe der som kan overbevise legen min...

Selv om jeg må innrømme at jeg har mine tvil. På slutten av forrige time spurte jeg ham konkret om hva som var hans behandlingsmål - og håpet å få et svar som i hvert fall til en viss grad omfattet mine symptomer og opplevelse av situasjonen. Men nei - han svarte at målet hans var at jeg skulle få TSH ned i nedre del av referanseområdet og FT4 opp i øvre del... ikke et ord om at jeg skulle oppleve bedring eller bli symptomfri.

Fram med hydrokortisonen! Godt jeg kom på at jeg har den liggende...


NB! All endring av behandling og medisinering bør kun gjøres i samråd med din lege.

Etiketter: , , , ,

03 mai 2005

Dagens legebesøk

Det var jo det jeg egentlig skulle skrive om.

Jeg kom inn til legen bare to timer etter avtalt tid - og ga ham først rapporten fra Røntgeninstituttet. Jeg sa at bihulebetennelsen plaget meg en del, men vi kom aldri så langt som til å snakke om noe behandling av den. Legen forsvant inn i PCen sin, og jeg med "brain fog"en min glemte det helt vekk igjen... Så ytret jeg bekymring for binyrene mine, og legen begynte å mumle inn i PCen noe om at "Var det nå så lurt å lese så mye...." og "Er du klar over hvor liten sannsynlighet det er..."... Men han fant da fram rekvisisjonsblokken sin og krysset i vei på forskjellige prøver. Noen av prøvene har de ikke utstyr til å utføre på kontoret hans, og noen av dem måtte tas mellom 7 og 10 om morgenen, så jeg må tilbake i morgen tidlig for å ta prøvene.

(Og hvordan i all videste kan noen tro at jeg ikke øker stresshormonproduksjonen min, når jeg må stå opp en time tidligere og bakse både meg selv og sønnen min ned på legekontoret - lenge før vi vanligvis har fått av oss pysjen og spist frokost...?)

På slutten av timen kom jeg på både å be om resept på mer Levaxin (jeg blir stående på 75 mcg), ny sykemelding - og å få utskrift av prøveresultatene så langt tilbake som mulig. Da ble det ny mumling inn i dataskjermen, gitt... "Ja, var det nå så lurt, det, da...?" - men han hentet opp arkene og printet dem ut. Da jeg kom hjem så jeg at de ikke gikk lenger tilbake enn da jeg flyttet tilbake til Bergen sist, altså like før MK ble født. Og det er ingen prøveresultater av stoffskiftet før desember i fjor. Jeg må huske å spørre ham om hvor det er blitt av de tidligere resultatene.

Uansett; slik ser stoffskifteverdiene mine ut:

Prøveresultater I

Nå er det to ting jeg lurer på: Hvorfor synker T3-verdiene mens TSH synker og FT4 stiger? Og hvorfor måler ikke legen min fritt T3?

Anemiprøvene så slik ut:

Prøveresultater II

Det ser altså ut til at folatnivået har stabilisert seg og kanskje er på vei opp. B12 (kobalaminer) er fortsatt synkende, men fremdeles innenfor referanseområdet (det var langt over referanseområdet på første måling). Homocystein (som øker ved mangel på vitaminene B12, folat og B6) har steget og så sunket igjen, men ikke vært utenfor referanseområdet. Ferritin, som er det viktigste målet på jernmangel, har sunket under referanseområdet.

Jeg har en følelse av at jeg vil trenge B12-tilskudd om ikke så lenge...

Etiketter: , , , ,

08 april 2005

Diagnose

Rett før jul i fjor kom brevet fra legen. "Unormale stoffskifteverdier - nye blodprøver - behandling utsettes til flere resultater foreligger...". Så i romjulen dro jeg ned og tok flere blodprøver - og på grunn av en misforståelse måtte jeg jammen inn enda en gang og ta enda fler. I løpet av tre uker tok jeg altså tre sett prøver - og mens T3 og T4 holdt seg jevnt og innenfor normalområdene, hoppet TSH fra ca. 9 til nesten 18 og ned til ca. 7 igjen i løpet av de ukene. Legen min syntes resultatene var mystiske, og nevnte i en bisetning at "etter hvert kan vi jo vurdere å ta en MR-undersøkelse av hjernen siden prøveresultatene er så uvanlige - det KAN jo tenkes at det er en hjernetumor som gjør dette..." Men diagnosen ble satt; T86 Stoffskifte lavt...

Etiketter: , ,