Dagens legebesøk

Det var jo det jeg egentlig skulle skrive om.

Jeg kom inn til legen bare to timer etter avtalt tid - og ga ham først rapporten fra Røntgeninstituttet. Jeg sa at bihulebetennelsen plaget meg en del, men vi kom aldri så langt som til å snakke om noe behandling av den. Legen forsvant inn i PCen sin, og jeg med "brain fog"en min glemte det helt vekk igjen... Så ytret jeg bekymring for binyrene mine, og legen begynte å mumle inn i PCen noe om at "Var det nå så lurt å lese så mye...." og "Er du klar over hvor liten sannsynlighet det er..."... Men han fant da fram rekvisisjonsblokken sin og krysset i vei på forskjellige prøver. Noen av prøvene har de ikke utstyr til å utføre på kontoret hans, og noen av dem måtte tas mellom 7 og 10 om morgenen, så jeg må tilbake i morgen tidlig for å ta prøvene.

(Og hvordan i all videste kan noen tro at jeg ikke øker stresshormonproduksjonen min, når jeg må stå opp en time tidligere og bakse både meg selv og sønnen min ned på legekontoret - lenge før vi vanligvis har fått av oss pysjen og spist frokost...?)

På slutten av timen kom jeg på både å be om resept på mer Levaxin (jeg blir stående på 75 mcg), ny sykemelding - og å få utskrift av prøveresultatene så langt tilbake som mulig. Da ble det ny mumling inn i dataskjermen, gitt... "Ja, var det nå så lurt, det, da...?" - men han hentet opp arkene og printet dem ut. Da jeg kom hjem så jeg at de ikke gikk lenger tilbake enn da jeg flyttet tilbake til Bergen sist, altså like før MK ble født. Og det er ingen prøveresultater av stoffskiftet før desember i fjor. Jeg må huske å spørre ham om hvor det er blitt av de tidligere resultatene.

Uansett; slik ser stoffskifteverdiene mine ut:

Prøveresultater I

Nå er det to ting jeg lurer på: Hvorfor synker T3-verdiene mens TSH synker og FT4 stiger? Og hvorfor måler ikke legen min fritt T3?

Anemiprøvene så slik ut:

Prøveresultater II

Det ser altså ut til at folatnivået har stabilisert seg og kanskje er på vei opp. B12 (kobalaminer) er fortsatt synkende, men fremdeles innenfor referanseområdet (det var langt over referanseområdet på første måling). Homocystein (som øker ved mangel på vitaminene B12, folat og B6) har steget og så sunket igjen, men ikke vært utenfor referanseområdet. Ferritin, som er det viktigste målet på jernmangel, har sunket under referanseområdet.

Jeg har en følelse av at jeg vil trenge B12-tilskudd om ikke så lenge...

Binyrebarkproblemer...?

Leserunden i dag har gjort meg litt betenkt... Jeg har lest en del om binyrebarkproblemer, og funnet fram til det som heter Schmidts syndrom (eller PGA syndrom, type II). Schmidts syndrom vil si at man har autoimmune sykdomstilstander både i skjoldkjertelen og binyrebarken. Jeg har ikke så mange spesifikke symptomer på dette - men så er det jo også solid overlapp med typiske hypotyreosesymptomer. Men det er to ting som kan tyde på at binyrene mine sliter litt også, nemlig kvalme og lavt blodtrykk/svimmelhet. Etter andre og tredje doseøkning har jeg hatt perioder på et par uker hvor jeg har vært konstant kvalm. Og helt siden jeg startet med Levaxin, har jeg vært plaget med svimmelhet. Da jeg nevnte svimmelheten til legen, målte han blodtrykket mitt og fant at det var ca. 105/70 - ganske lavt til å være meg.

I følge det jeg har lest i dag, kan tilførsel av tyroksin forverre et ubehandlet binyrebarkproblem. Så episodene med kvalme og svimmelhet kan skyldes at binyrene sliter litt ekstra for å kompensere... Dette er selvfølgelig bare gjetninger foreløpig, men jeg skal helt klart ta det opp med legen min på tirsdag.

P.S. Jeg fikk diagnosen pernisiøs anemi midt på '90-tallet. Det henger visst også ofte sammen med dette syndromet. Men jeg har lurt på om jeg ble feildiagnostisert den gangen, siden jeg har hatt høye B12-verdier lenge etter at jeg sluttet med sprøyter (i hvert fall fram til nå).

Status presens - 8. april

I dag var jeg til ny time hos fastlegen. Jeg fikk ikke vite noe om MR-undersøkelsen - men jeg har jo ny legetime igjen om ikke så lenge. Det jeg derimot FIKK vite, var at jeg antakelig har utviklet en anemitilstand på toppen av det hele... (Som om det ikke var nok med kronisk søvnunderskudd pga. søvnforstyrrelse OG lavt stoffskifte, liksom.) Grunnen til at han oppdaget dette, var at jeg nevnte disse plagsomme sårene i munnvikene og på føttene. "Aha - rhagader!" sa han, og forklarte at de ofte forteller om mangeltilstander.

I det han sa ordet 'rhagader', kom jeg på at legen jeg gikk til svangerskapskontroller hos hadde sagt akkurat det samme - han sa de kom til å bli borte når jeg bare begynte å spise jerntabletter den gangen... Uansett gjorde dette at legen min nå begynte å finlese på tallene fra prøveresultater fra flere år tilbake - og så ganske fort et klart mønster... Som han så vakkert sa det, har jeg både B12, folsyre og jernlager i "fritt fall"... Og han ville ikke begynne å behandle meg for noe av det før han hadde fått svar på enda en serie med blodprøver. De siste resultatene han så på i dag, var jo fra desember i fjor. Så jeg får vel bare bite tennene sammen og holde ut litt til...

Han kunne også fortelle at antistoffene mine, som var normale på alle de forrige prøvene, plutselig hadde skutt i været og nå var på over 100. (Kanskje det også kan være med og forklare at jeg er så sliten for tiden?) Og dosen ble øket til 75 µg/dag fra nå av - sykmeldingen forlenget ut måneden. På slutten av timen prøvde han å trøste meg litt, og sa at han lover at jeg snart vil føle meg bedre. Jeg håper han har rett!

Svangerskap, fødsel og barseltid

Jeg ble gravid i 2001, og på grunnlag av alle blodprøver man tar i starten av et svangerskap ble det konstatert at jeg hadde skyhøye B12-nivåer og dermed kunne slutte med sprøyter, og samtidig ble det oppdaget at jeg hadde svært lavt jernlager og måtte spise jerntabletter i stedet.
Jeg var ekstremt kvalm de første 4-5 månedene av svangerskapet, men la likevel på meg ganske mye - og det økte på da kvalmen avtok... Jeg endte opp med en vektøkning på ca. 30 kg, til tross for at jeg hadde et sunt og balansert kosthold med overvekt av frukt og grønt. Etter fødselen slet jeg for å prøve å komme ned i normalvekt igjen - men uansett hvor hardt jeg forsøkte ble jeg liggende og pendle ca. 10 kg over min tidligere normalvekt.

Mot slutten av svangerskapet fikk jeg en heftig bekkenløsning, og i tiden etter fødsel ble den bare verre og verre - det vil si; jeg fikk ledd- og muskelsmerter i større og større deler av kroppen. Jeg hadde alt for lite melk til sønnen min, og slet derfor med å pumpe meg i flere timer hver dag - derfor fikk jeg i tillegg senebetennelse i begge armer.

Hele det første året var jeg i større eller mindre grad invalid, og det var bare takket være iherdig innsats fra både kiropraktor og klassisk massør at jeg klarte å holde meg på beina (og siden jeg det meste av tiden var helt alene om ansvaret for en liten baby var jeg jo bare nødt til det!). Jeg var også ekstremt sliten og trøtt, men det "skal" man jo være som nybakt mamma... Jeg skrev det meste på ammetåkekontoen den gang.

I ettertid har jeg forstått at det var på denne tiden sykdommen min slo ut i full blomst. Jeg skulle ha gitt mye for å ha fått den innsikten litt tidligere - først og fremst av hensyn til sønnen min. Han hadde fortjent å ha en mye friskere og mer opplagt mamma de første årene av sitt liv...

Begynnelsen:

Denne bloggen er ment som en dagbok/notisblokk for meg selv, og jeg kommer sikkert til å skrive langt, omstendelig og kun for spesielt interesserte (først og fremst meg selv...). Men jeg setter selvfølgelig veldig pris på om andre orker å lese gjennom skribleriene og gi meg noen innspill underveis! Da begynner jeg med begynnelsen...:

Arvelig belastet...
Da jeg var 18-20 år, fikk min mor diagnosen hypotyreose. Dette var altså sent 70-/tidlig 80-tall, og den gang var det veldig mye man ikke visste om stoffskiftesykdommer. Filosofien for å behandle hypotyreose var å øke dosene raskt til man fikk overdoseringssymptomer, og så gå sakte ned... Pillene fantes bare i 100 µg-størrelse, så vidt jeg husker. Siden hun hadde høyere TSH-nivåer enn noen av legene på sykehuset noengang hadde sett, satte de henne rett på store doser med Thyroxin (kunstig T4 - det samme som dagens Levaxin). Jeg husker godt hvor plagsomme bivirkninger moren min fikk ganske raskt, og hvordan hun strevde med å dele opp små piller da hun skulle redusere.

Min mormor hadde kanskje også for lavt stoffskifte, og min tante (mors søster) fikk diagnosen for noen få år siden. Jeg er altså ganske så arvelig belastet, og fra jeg passerte 30 ba jeg derfor om å få tatt stoffskifteprøver - sånn for sikkerhets skyld. (Disse prøveresultatene kan de dessverre ikke finne i min journal nå - dette var jo i den "analoge tidsalder"...)

Tidlige tegn?
For noen år siden (sent 90-tall) oppdaget fastlegen min plutselig at jeg hadde veldig lave verdier av B12 - han satte diagnosen "pernisiøs anemi" og i noen år fikk jeg månedlige B12-sprøyter. Etter hvert har jeg også forstått at en del andre symptomer jeg har hatt fra midten av 90-tallet kan relateres til stoffskiftet; bl.a. økende vektsvingninger, fordøyelsesproblemer, senket energinivå, tinnitus (øresus) og stadige bihulebetennelser.