Om ME-sykdom og elefanter

Jeg fant dette diktet (igjen) da jeg leste et foredrag om behandling av ME-syke i kveld. Nyttig å bli minnet på hvor lett man kan "hoppe til konklusjoner" når man står overfor noe ukjent, og bare kjenner en del av det store bildet...

Six Blind Men & the Elephant
From John Godfrey Saxe (1816-1887)


A Hindu Parable

It was six men of Indostan
To learning much inclined,
Who went to see the Elephant
(Though all of them were blind),
That each by observation
Might satisfy his mind.

The First approached the Elephant,
And happening to fall
Against his broad and sturdy side,
At once began to bawl:
"God bless me! but the Elephant
Is very like a wall!"

The Second, feeling of the tusk
Cried, "Ho! what have we here,
So very round and smooth and sharp?
To me 'tis mighty clear
This wonder of an Elephant
Is very like a spear!"

The Third approached the animal,
And happening to take
The squirming trunk within his hands,
Thus boldly up he spake:
"I see," quoth he, "the Elephant
Is very like a snake!"

The Fourth reached out an eager hand,
And felt about the knee:
"What most this wondrous beast is like
Is mighty plain," quoth he;
"'Tis clear enough the Elephant
Is very like a tree!"

The Fifth, who chanced to touch the ear,
Said: "E'en the blindest man
Can tell what this resembles most;
Deny the fact who can,
This marvel of an Elephant
Is very like a fan!"

The Sixth no sooner had begun
About the beast to grope,
Than, seizing on the swinging tail
That fell within his scope.
"I see," quoth he, "the Elephant
Is very like a rope!"

And so these men of Indostan
Disputed loud and long,
Each in his own opinion
Exceeding stiff and strong,
Though each was partly in the right,
And all were in the wrong!

Moral:
So oft in theologic wars,
The disputants, I ween,
Rail on in utter ignorance
Of what each other mean,
And prate about an Elephant
Not one of them has seen.

Kronen på verket - ja, det vil si; broen...

Så var det neste - og (foreløpig) siste tur. Denne gangen fløy vi altså til Gatwick, og jeg angrer på at jeg ikke har gjort det hver gang... Det går tog direkte derfra til Bedford, og billettene var omtrent like i pris. MK prøvde ut engelsken sin fra vi satte føttene på engelsk jord, og proklamerte sine glade, høye og tydelige "HELLOUUU!" til alle vi møtte på vei fra flyet til toget...

Vi kom fram til hotellet (ja, det med det romerske badet!) ganske sent på kvelden, så det var bare å gå og legge seg. Vi fikk et kjempekult rom, et hjørnerom med utsikt over elven, faktisk det fineste rommet jeg har hatt der. Og vi hadde så vidt tittet inn gjennom glassdøren til det romerske badet, så MK var kjempegiret på å gå ned og bade morgenen etter. Og det gjorde vi, etter en deilig frokost hvor MK igjen skrudde på sjarmen og hilste pent på alle han så. Resten av dagen hadde vi ikke noe spesielt program, så vi ruslet litt rundt i Bedford, gikk en tur langs elven, spiste is på en benk i det varme solskinnet, så på alle påskeliljene som stod i full blomst, spiste på McDonald's og koste oss.

Jeg hadde klart å få tak i billetter til Stomp på nettet før vi dro, så neste dag gikk vi på toget igjen med retning London. Det var en kjempesuksess - MK var helt i hundre, og før vi gikk kjøpte vi med oss både DVD og et par trommestikker. Og stikkene ble ivrig brukt på husvegger, bosspann, kaféstoler og alt annet han kunne lage lyd på... Vi gikk til Covent Garden, og ble shanghaiet som de første publikummerne av en gateartist der. Etter hvert ble det adskillige titalls publikummere, så vi snek oss forholdsvis ubemerket av gårde igjen etter å ha bidratt mer eller mindre frivillig til showet hans... MK fikk kjøpe seg noen leker i noen av de artige leketøysforretningene i Covent Garden, vi spiste litt, og så tok vi Tube og tog hjem igjen til Bedford.

Dagen etter var det tannlegebesøk. Vi sjekket ut av rommet, og plasserte bagasjen vår i resepsjonen. MK var veldig spent på disse tannlegene, han har jo hørt så masse om dem. Da vi kom, stod hunden innenfor døren og så på oss. Vanligvis pleier den å gi høyt og tydelig beskjed når noen åpner porten og kommer inn, og jeg var litt engstelig for hvordan MK kom til å takle det. Han er ikke noe særlig vant til hunder, og pleier å vike unna og bli litt engstelig når han treffer noen. Men hunden var bare helt rolig og avventende da vi kom inn, og MK gikk glad bort til den og klappet den fint på ryggen.

Jeg hadde forberedt MK på at han måtte sitte et annet sted mens jeg var inne hos tannlegene - men det var ingen andre enn oss på klinikken, og Lilian sa at han bare kunne gå ut og inn mellom behandlingsrommet og venterommet som han ville. Så trakk hun til og med fram en stol til ham, og spurte om han ville sitte og se på. Jeg tror ikke Graeme var hundre prosent happy med det - men etter hvert stod faktisk MK mellom Lilian og meg og kikket interessert på hva Graeme gjorde... Innimellom sto han og strøk meg forsiktig på kinnet. Han syntes nok det så litt vondt ut. :rørt:

Og faktisk var det ganske vondt... Opprinnelig hadde nok Graeme tenkt å sette på broen uten å bruke bedøvelse - men den ene tannen, den som var slipt ned, var øm som øyet! Så jeg måtte ha bedøvelse for å orke å la ham pirke i den... Etter at jeg var ferdig, var det MK sin tur til å sitte i stolen. Og han gapte så fint, og var så flink. Graeme brukte kameraet, og kunne fortelle at MK var i ferd med å få nye tenner! Alle fire seksårsjekslene var på vei opp - og han frøs et bilde på skjermen så MK kunne se selv også. Så proklamerte Graeme "He's got wonderful teeth!", og sa at han ikke har noen hull, og at det så ut til at de nye tennene hans vil få god plass sånn at han ikke vil trenge regulering eller noe.

Etter tannlegebesøket skulle vi sette kursen for Basingstoke, så vi dro til hotellet og hentet bagasjen og la av gårde. Men på vei til stasjonen får taxisjåføren en oppkalling og snur bilen - jeg hadde klart å legge igjen mappen med pass, billetter og masse annet på hotellrommet! Flaks at de oppdaget det akkurat da...!

Så var vi noen dager hos min kusine i Basingstoke. På lørdag reiste vi på dagstur til London. Vi var på Lion King-musikalen, som også var en stor opplevelse for MK. Men den varte ganske lenge (ca. tre timer), så det røynet litt på mot slutten - han sovnet en stund på fanget mitt... Etter forestillingen gikk vi langs Themsen ned til The London Eye. Der har vi vært før, men MK ville gjerne kjøre en gang til. På søndag var det familiebesøk til min kusines sønn og hans familie - kjempekoselig, og MK hadde det gøy med sønnesønnen til kusinen min, språk ingen hindring! På mandag fikk MK plutselig høy feber, over 40. Han hadde vært litt småsyk en stund, og det var jo greit at dette skjedde på en dag da vi ikke hadde noen planer. Jeg klarte å overtale ham til å sove en stund, og han kviknet fort til igjen.

Det var litt mer kronglete å komme seg fra Basingstoke til Gatwick; vi måtte bytte tog på Clapham Junction, en gammel stasjon uten heiser eller rulletrapper. Men vi klarte det også vi, og kom oss velberget hjem igjen nedlastet med TaxFree-varer og souvenirer.