Siste tur til Bedford - i denne omgang

I morgen skal jeg på siste kurssamling på et kurs for kronisk syke ("Å leve et friskere liv") - og så bærer det av gårde ut på flyplassen igjen med kurs for Bedford. Åtte timers reise - men nå begynner jeg jo å bli dreven på akkurat den løypa, så jeg slipper alt "hvilken-stasjon-skal-jeg-av-på"- og "hvordan-finner-jeg-fram-til-riktig-spor"-stresset. Denne gangen har jeg bestilt rom på et litt billigere hotell, omtrent halve prisen - det er jo rimelig meningsløst å punge ut med mer når jeg kommer til hotellet rett før leggetid og må sjekke ut igjen før fuglene fiser...

På fredag skal jeg altså få satt inn alle permanente fyllinger og innlegg. Jeg er kjempespent på hvordan de "nye" tennene mine blir! Kommer det til å bli fryktelig uvant? Vil jeg kunne tygge som før; alt av harde og sprø ting osv.? De skal jo endre bittet mitt en god del, og jeg er sikker på at det kommer til å ta tid å venne seg til det. De midlertidige fyllingene jeg har nå er antakelig en forsmak (sic!) på hvordan det blir - det er uvant, ja, men samtidig kjenner jeg at kjeven min trives mye bedre. Nå kan tennene mine treffe hverandre når kjeven er i en avslappet og behagelig stilling. Jeg tenkte aldri over det før, men da var det altså sånn at når jeg skulle bite sammen måtte jeg på en måte trekke underkjeven litt bakover fra det punktet som var mest naturlig. Det var ikke mange mikrometerne det var snakk om, altså, men det forundrer meg ikke om dette vil kunne hjelpe litt på muskelspenninger i nakke og skuldre, for eksempel?

Spennende blir det, det er sikkert. Dersom det viser seg at jeg må justere litt på den jobben som skal gjøres, blir det en litt mer omfattende greie enn med den faste tannlegen min, liksom... Åtte timers reise versus fire minutters spasertur.

Så må jeg få litt mer informasjon om hva det vil innebære hvis jeg lar dem i England gjøre jobben med den nye "løstannen" min. Jeg har begynt å lure på om jeg skulle gjøre det til en liten ferietur for meg og MK - han er selvfølgelig kjempenysgjerrig på denne mystiske tannklinikken i England, og har veldig lyst til å bli med og hilse på tannlegene. (Jeg har selvfølgelig sagt klart og tydelig flere ganger at det er bare KANSKJE vi skal dit, altså.) Jeg kan ikke tenke meg at jeg må være inne i stolen så forferdelig lenge for å få den tannen på plass, så det burde gå helt fint å ha ham med. Så kan vi også reise og besøke kusinen min - og familien, bl.a. sønnesønnen hennes, som er bare ett år yngre enn MK. (Jada, hun var litt tidligere ute enn meg...) MK begynte øyeblikkelig å øve på engelske gloser da jeg nevnte dette for ham - han kan faktisk telle til ti på engelsk, det er ikke verst bare det.

Hjemme igjen

I natt har jeg sovet som en stein! Og jeg gikk altså og la meg før midnatt, for da var jeg rett og slett stuptrøtt...! Merkelige greier - men det kan nesten virke som søvnproblemene mine også påvirkes av denne gode spiralen. Det som i hvert fall er sikkert er at søvnkvaliteten min har vært mye bedre de siste nettene, og jeg våkner og føler meg mye mer uthvilt enn jeg har gjort på i hvert fall fem år... Kanskje fordi det er så mye lettere å puste?

Bedringen i muskler og ledd fortsetter også, og selv om venstre nesebor tetnet litt til før jeg stod opp i dag, er fortsatt bihulene i klar bedring. (Men jeg lå altså i sengen i nærmere tolv timer før jeg stod opp, så det var kanskje ikke så rart at jeg tetnet litt?)

En hyggelig avslutning

På vei i seng for siste gang for nå på The Swan - min kusine og jeg har hatt det kjempekoselig! Vi startet med en lang, hyggelig "afternoon tea" i lobbyen her på hotellet, med te og varme scones (ja, jeg skeier ut i dag!). Vi har gått flere lange turer rundt i Bedford; langs elven, rundt i koselige engelske gater med gamle, fine hus og utrolig pittoreske små puber. Vi har spist deilig middag på en restaurant rett ved siden av hotellet, og avsluttet kvelden med en eplejuice i baren. Vi har delt minner og familiehistorier, ledd og tørket en liten tåre om hverandre - det har vært en herlig kveld.

I morgen skal vi etter planen spise frokost sammen klokken ni (første frokosten jeg får med meg, i så fall...) - og så ut og handle litt, for det fikk vi ikke gjort i dag. Så tar vi toget til London sammen sånn i ett-totiden en gang. Snart hjemme igjen!

Behandling - fjerde dag

Ja, foreløpig har jeg ingen problemer med å anbefale å ta turen hit, altså! Jeg vet selvfølgelig ikke ennå hvordan dette kommer til å utvikle seg på litt lenger sikt - det kan jo tenkes at denne umiddelbare gode effekten jeg har fått vil forta seg og at jeg vil bli dårligere igjen. Kanskje det er virkningen av disse IV-dryppene jeg merker? (Men det forklarer jo uansett ikke at jeg umiddelbart kjente noe "løsne" i bihulene da Graeme dro ut den infiserte tannen...) Tinnitusen min er uforandret, forresten - pålitelig tilstede som alltid. Men det er helt sikkert at jeg har blitt mye, mye bedre i alle ledd og muskler! Jeg spurte Lillian om det i dag, og hun sa umiddelbart at joda, det hang ofte sammen med slike infiserte tenner. Hun beskrev det som at det kan kjennes ut som alle sener i kroppen er et nummer for små, verker og strammer og hindrer deg i å bevege deg fritt. Og det stemmer ganske godt med hvordan jeg har hatt det. Og det er som sagt blitt mye, mye bedre i løpet av de siste dagene.

Ny sjekk av såret på begynnelsen av dagen i dag, og i dag lagret Graeme et bilde av det - de synes det er helt eksepsjonelt så fort jeg har grodd sammen, det er visst fremdeles godt grokjøtt i meg! Jeg snakket forresten lenge med Lillian i dag, og hun spurte i løpet av samtalen om jeg kunne si meg villig til å kontakte en dame i Norge (jeg tror hun har med Tenner og Helse å gjøre) og fortelle om min erfaring med slike infiserte tenner, for å forsøke å få dette mer på agendaen her i landet. Ikke nødvendigvis for å mele sin egen kake - mer for å gjøre flere oppmerksomme på denne sammenhengen og få oss til å stille andre krav til våre egne tannleger. Jeg opplever disse tannlegene her som genuint opptatt av folks ve og vel - de er i hvert fall ikke oppsatt på å reklamere for seg selv, for de har endelig nok å gjøre, med lange ventelister.

Graeme snakket forresten også varmt om disse vitamin C-behandlingene, og jeg kan jo skrive under på at de har en utrolig god effekt. Poenget med vitaminer er jo at ingen kan ta patent på dem - og dermed kan ingen legemiddelfabrikanter tjene seg rike på dem... og det er kanskje forklaringen på hvorfor ikke disse infusjonene brukes ved alle kirurgiske inngrep for å motvirke infeksjoner og fremskynde sårheling.

Lillian kunne også fortelle meg at jeg fra nå av ikke ga femåringen fluortabletter. ;-)Jeg har jo styrt unna fluortannkrem til ham, og tenkt at jeg i det minste vil ha kontroll på hvor mye fluor han får i seg - men der ble damen streng gitt. Ikke tale om - det var det slutt på fra og med nå. Jeg vet jo at fluor er skadelig - så det er nok trolig at det blir som hun sa. (Hun nevnte noen tall for utvikling av kreft hos unge gutter, blant annet - ikke hyggelig...)

Da jeg dro, fikk jeg med meg mere tilskudd; pulver og tabletter, probiotika (gode tarmbakterier) og et urtebasert munnskyllevann som jeg skal bruke morgen og kveld. Det var forresten litt artig å sitte på venterommet i dag - torsdager er nemlig dagen da alle "nye" kommer inn for sin første undersøkelse, og jeg og den hyggelige unge mannen ("Bob") som jeg traff på tirsdag, satt og mimret litt om hvordan det var å komme til klinikken første gang. Bob og jeg satt forresten og pratet hele dagen i dag - det var veldig koselig. Han skal bli pappa for første gang i februar, fortalte han - og han har lovet å sende meg noen e-poster for å fortelle hvordan det går.

Nå kommer straks min kusine, og jeg skal ut og kjøpe Christmas Pudding og en adventskalender til MK. Bob og jeg fikk nemlig beskjed om i dag at vi kan løsne litt opp på den strenge dietten nå; det er lov å skeie litt ut i helgene og unne seg litt ekstra. Tegner bra for julen! :-D

Behandling - tredje dag

Blir bare en kort rapport i dag - har sett "Snake Eyes" med Nicholas Cage på TV (en av mine favorittskuespillere, men dessverre en ganske så middelmådig film).

I dag har jeg altså bare sittet noen timer på venterommet på klinikken og fått intravenøst. Det gikk helt fint, ingen problemer - og jeg ba om å få satt IV i venstre arm i dag, så hadde jeg høyrehånden fri til å skrive tekstmeldinger og spise.

På slutten av dagen ville Graeme se på såret mitt før jeg fikk gå, og det var virkelig utrolig... Jeg fikk se på TV-skjermen jeg også - og det er altså omtrent grodd sammen alt! Såret hadde lukket seg helt, var overhodet ikke betent eller hovent - og Graeme målte overflatetemperaturen ved såret og på motsatt side av kjeven og de var helt like. Helt utrolig... jeg begynner virkelig å tro på de magiske evnene til vitamin C, altså!

Bihulene fortsetter å klarne, det er så utrolig deilig - jeg begynner å få igjen luktesansen min, og jeg kan puste nesten helt fritt! Hele hodet virker som det klarner samtidig, det er fantastisk herlig... Og en ting til; jeg vet nesten ikke om jeg tør å tro på dette, kanskje det kommer av alle smertestillende jeg har tatt? Men jeg har altså ikke vondt i verken skuldre, bekken, knær - kort sagt er alle leddene mine mye, mye bedre... Og jeg har tatt mye mindre smertestillende i dag enn i går - men jeg har mindre vondt i dag. Dette høres vel nesten for godt ut til å være sant, gjør det ikke?

Men jeg er veldig, veldig trøtt. Jeg har også fått beskjed fra klinikken om ikke å anstrenge meg disse dagene jeg får IV-behandling - jeg har sovet et par timer på ettermiddagen hver dag, og slokner som et lys når jeg legger meg om kvelden (som burde vært for en time siden, kjenner jeg...). Men det er en god trøtthet - ikke den lammende hypotrøttheten, men en sånn god, sliten følelse man får når kroppen har jobbet godt med noe.

I dag var det forresten lysfest her i Bedford - jeg fikk sitte på med sekretæren (Karen) inn til byen, og hun tipset meg om det. (Utrolig skjønn jente, forresten - fembarnsmor med både katt og hund, fikk jeg vite.) De skulle altså tenne julelysene, og hadde et spektakulært fyrverkerishow basert på Narnia - og klarte jammen meg å flette julenissen inn i historien også. Det var veldig stemningsfullt - den mektige, pompøse musikken fra Narniafilmen og et imponerende langt og intrikat pyroshow mens isdronningen seilte nedover elven i en dramatisk lyssatt båt og møtte julenissen på veien... Og et avslutningsfyrverkeri som kunne ta pusten fra hvem som helst, som kulminerte i at alle julelys i byen ble tent - de har også lyssatt alle trærne langs elven med blått og grønt lys.

(Ble visst ikke så kort likevel, dette...)

I morgen får jeg besøk av min kusine. Jeg bestemte meg for at jeg ikke orket stresset med å reise ned til Basingstoke bare for en natt - og heldigvis hadde hun lyst til å komme hit og holde meg med selskap i det romerske badet i stedet. Jeg gleder meg veldig!

Behandling - andre dag

Jeg overlevde!

Jeg var kjempenervøs på begynnelsen av dagen - heldigvis kom jeg i snakk med en hyggelig, høflig ung mann som hadde gjort samme jobben som meg i går, og skulle ta den andre halvdelen av underkjeven i dag. Vi ble sittende og utveksle erfaringer, og det viste seg at vi hadde sittet og lurt på akkurat det samme i går. Forskjellen var at han hadde spurt tannlegene. ;-) En ting vi begge stusset på var at de ikke brukte kofferdam/rubberdam-duk - det hadde han altså spurt om, og de hadde svart at suget var plassert slik at alt ble sugd opp og rubberdam ikke var nødvendig. Men både han og jeg kjente at små biter falt ned bakerst i munnen, mot svelget...? Så hadde vi begge stusset på at vi kunne kjenne lukten av svidd ben (dere vet den lukten som kommer når de borrer?) selv om vi hadde denne surstoffgreia over nesen - hva da med kvikksølvdampen...? Pluss en ting jeg lurte på; på nettsidene til klinikken står det at alle pasienter får en "personal ioniser" å ha på seg - men det fikk vi ikke.

Nuvel. For meg var uansett ikke dette med amalgam og kvikksølv hovedgrunnen for at jeg reiste til denne klinikken. Jeg tenker at de forhåndsreglene de tok var tilstrekkelige - jeg fikk beskyttelsesbriller og surstoffmaske, de bruker et spesielt sug, de renser både luft og vann, og de bruker lokalbedøvelse som får tannkjøttet til å trekke seg sammen og ta opp mindre kvikksølv. Mer enn godt nok for meg.

Behandlingen i dag var først å borre ut resten av amalgamen (høyre side av underkjeven), så sette inn midlertidige fyllinger, og deretter tok Graeme nye avtrykk av tennene mine. Så tok de av en eller annen grunn en pause - mens jeg bare lå der i stolen med briller og oksygenmaske... Jeg fikk litt problemer med IV-dryppet i dag, det begynte med at jeg frøs - luftrenseren står på samme side som den armen, og jeg spurte etter hvert om jeg kunne få dekket til armen. Så begynte armen å verke - ikke akkurat der dryppet gikk inn, men i albuen og oppover overarmen. Lillian skrudde av dryppet og jeg forsøkte å finne andre stillinger for armen så jeg fikk litt avlastning - til ingen nytte. Kanskje de hadde lagt inn dette som en distraksjon? I hvert fall var jeg nesten mest fiksert på den vonde armen min da selve tanntrekkingen foregikk...

Selve trekkingen gikk kjempefint - mange gufne knekke- og knakelyder, men det var overhodet ikke vondt. Da tannen kom ut, kom det en masse "wow"-lyder fra tannlegene... Graeme sa det var noe av det verste han hadde sett, og proklamerte at den skulle i deres "Hall of Fame" - ikke at jeg helt vet om det er bra eller dårlig... Han MÅTTE vise meg - og tok av meg brillene så jeg kunne se; det var en ganske stor utposning på enden av tannen, som altså var fokus for infeksjonen. Han renset ut en del mere infisert vev fra benet, og så renset og skylte han og sluttet av med å sy igjen såret. Jeg slapp altså å gå med en sånn bandasje i såret som må skiftes daglig, heldigvis. Så tok han masse bilder av tannen.

Jeg måtte sitte en god stund lengre på venterommet etterpå i dag, siden Lillian stoppet dryppet en stund underveis. Det gikk forresten fint med armen igjen med en gang jeg fikk satt meg opp og funnet litt bedre stillinger for den. Og noe helt merkelig; omtrent med en gang tannen kom ut, var det som jeg kjente at noe skjedde i bihulen på den siden, der jeg har hatt kronisk betennelse i over fem år. Det var akkurat som den begynte å "klarne opp" umiddelbart - helt utrolig! Det har fortsatt siden, og det bobler og løsner opp hele tiden. Jeg fikk med både smertestillende og noen urtepreparater som jeg skulle ta da jeg dro - og de smertestillende er gullgode! Jeg begynte å få vondt i sted, og tok to smertestillende til - og etter en halvtimes tid var det helt borte igjen. Men det er en ganske heslig smak som lekker ut av såret - fra de greiene Graeme brukte da han skylte og renset oppi der.

Jeg ser ikke helt god ut, da - med et gap i tanngarden på venstre side. Og jeg fikk vite i dag at jeg helst ikke bør gjøre noe med dette før det har grodd helt til - og det vil si to-tre måneder, altså februar. Men de gode nyhetene var at de har begynt å bruke et nytt materiale hvor man kan lage en "løstann" som bare er festet i én nabotann; altså en bro som bare er festet på den ene siden. Da jeg sa at jeg helst ville at min tannlege i Norge skulle gjøre dette, var de helt med på det - men jeg måtte love å forsikre meg om at hun ikke ville bruke metall i denne protesen. Jeg skulle til og med få med adresse osv. til den leverandøren de brukte, i tilfelle min tannlege ville benytte seg av dem.

Jeg er veldig lettet! Og skjønner ikke helt hva jeg var så supernervøs for på forhånd...

Ettermiddagen/kvelden i dag har jeg gjort omtrent det samme som i går - bortsett fra at jeg har stått over det romerske badet i dag. Jeg har handlet litt deilig dusjsåpe på Body Shop, et par gode bøker som jeg kan lese mens jeg sitter på venterommet og får IV-infusjoner i morgen og på torsdag, og noen organiske ferdigsupper, fullkornsris- og havrekaker, probiotisk yoghurt, organisk houmous og mykt fullkornbrød på Marks & Sparks. (Har gitt opp kjøkkenet her på hotellet; de kunne ikke lage noe så enkelt som en liten omelett da jeg bad om det i går...)

Tror jeg kommer til å sovne tidlig i kveld - og i morgen kan jeg komme en halvtime senere til klinikken, dvs. halv ti. Herlig!


P.S. Lillian la ned forbud mot bruk av tanntråd og tannstikkere til jeg kommer tilbake neste fredag og får de permanente fyllingene. Og jeg skjønte jo hvorfor i går - ellers kommer jeg vel til å miste alle de midlertidige fyllingene...

Behandling - første dag

Jeg er ferdig med første dag - og har blitt kvitt det meste av amalgamen jeg hadde i munnen. Alt i overkjeven og venstre side av underkjeven har nå bare hvite fyllinger (de fleste er bare midlertidige). En av dem datt faktisk ut i sted - jeg tygde (forsiktig!) på noen nøtter, og skulle prøve å pirke løs en liten bit som satte seg fast mellom to tenner. Og vips! - så satt jeg med en hel liten fylling i munnen... Det var heldigvis som sagt bare en liten en av de midlertidige, det gjør ikke vondt eller noe. Men litt ekkelt er det, med et sånt krater åpent i munnen - tør ikke spise noe særlig, og skyller munnen hele tiden. Skal jo tilbake i morgen alt, så det kommer ikke til å vare så lenge, heldigvis. Det som er litt verre, er at flere av fyllingene kjennes litt for høye ut - det kommer til å bli litt irriterende hvis jeg må gå dem sånn helt til jeg skal tilbake neste uke.

Så står det verste igjen, da. I morgen skal jeg først ta ut det som står igjen av amalgam; høyre side av underkjeven, jeg tror det er fire fyllinger. Og så skal de trekke den rotfylte tannen min og rense ut i kjevebenet. Heldigvis skal de ikke operere på den andre siden! Da jeg ble undersøkt i dag, fant Graeme ut at det han mistenkte at var en kavitasjon, bare så sånn ut på bildene på grunn av den kroniske bihulebetennelsen min. Phew! En ting mindre å grue seg til!

Etter behandlingen i dag var jeg kjempetrøtt, og la meg nedpå da jeg kom på hotellet og sov en time eller to. Så har jeg spist litt her på hotellet, sett litt på TV, gått en tur i byen og handlet litt på "Marks & Sparks", og i stad tok jeg en tur i det romerske badet og la meg leeenge i boblebadet, og svømte en liten tur etterpå. Deilig! Tror nesten jeg må legge inn bildet av det badet en gang til, jeg...:

Fremme i England

Nå er jeg i England! Og heldigvis har de trådløs internettforbindelse på alle rom her...

Kjennes ut som jeg har reist i hele dag - og det har jeg jo nesten også. Dro hjemmefra i firetiden, og har reist med taxi - fly - tog - t-bane - tog - tog - og taxi, før jeg endelig landet på hotellet her. Det var veldig godt å komme til et sted jeg har vært før - det kjentes nesten litt hjemmekoselig her!

I morgen tidlig begynner alvoret. Jeg er ikke helt sikker på hvordan de legger opp dagene, men jeg går ut fra at hele dagen i morgen går med til å borre ut gamle amalgamfyllinger og legge inn nye, midlertidige fyllinger. (Jeg skal tilbake i neste uke og få på plass de permanente fyllingene.) Så tenker jeg de skal gjøre kjeveoperasjonene i overmorgen (skrækk & gru...) - og så er det to hele dager med intravenøse infusjoner til slutt.

De begynner med disse infusjonene alt i morgen, visstnok. Jeg leste en ting de har skrevet om dem; etter to timer er det ingen lokalbedøvelse som virker lenger - så de må jammen time dette nøye!

Sitat:

Intravenous sodium ascorbate is a potent drug destroyer and has been used to combat Heroin, Cocaine and Barbiturate16 poisoning successfully. It prevents local anaesthetic from working within two hours no matter how much anaesthetic is injected. This puts the dentist under time pressure so meticulous planning is an absolute requirement.

http://www.positivehealth.com/permit/Articles/Dentist/hall12.htm

EFT

For noen dager siden var jeg så full av angst at det begynte å gå utover nattesøvnen - etter at jeg lette rundt og fant noen skrekkhistorier... Men så har jeg noen supergreie kollegaer, og en av dem ga meg en liten EFT-sesjon på fredag - og før vi var halvveis hadde jeg rett og slett glemt hva jeg var så redd for...! Fremdeles er jeg ganske rolig, faktisk - og dessuten vet jeg at jeg kan bruke den teknikken om igjen når jeg trenger det.

Nå er det like før jeg drar av gårde til England - stresser rundt her nå (som vanlig...) og føler vel ikke helt at jeg har oversikten.

Jeg er fremdeles kjempespent - men på en mye mer positiv måte!

Hull i kjeven - og flyreiser

Jeg fikk spørsmål om man tetter igjen hullene i kjeven etter en kavitasjonsoperasjon. Det gjør man ikke - på Munro-Hall-klinikken legger de inn noen bandasjer eller noe som er dynket i jod og noen spesielle oljer som skal fremskynde heling. Så skal såret holdes åpent slik at det kan gro innenfra og utover, på en måte - for at det ikke skal bli nye lommer med bakterievekst. Men hullene tettes jo igjen etter hvert av at benvevet vokser til og dekker.

I går klarte jeg selvfølgelig å google meg fram til en side hvor det står at man ikke bør fly før to uker etter at man har operert i kjeven... Jeg har jo ikke mulighet til å vente så lenge - jeg skal ut og fly tre dager etter at jeg har operert. Får håpe det går bra - jeg tolket det som at problemet med å fly er at man kan få store smerter - så det får jeg heller tåle.

http://www.flylegen.no/passasjerhelse/index-flypassasjer.htm

(Det står under "Ører og bihuler".)

Skrekk & gru

Huff, nei - formen er elendig... Men dagene kommer og går - og snart er selve inngrepene overstått, i hvert fall.

Her kan dere forresten se hva det er jeg skal gjøre - ADVARSEL! sterke bilder, ikke for sarte sjeler....:

http://www.drshankland.com/osteocavitation_lesions.html

Scroll ned for bilder. Hvis dere tør.

Angsten tar meg

Jeg klarte til slutt å finne rom - det viste seg at det var den elendige nettsiden jeg prøvde å bestille gjennom som var helt på tur... Det endte med at jeg skal bo på samme hotell som i sommer - selv om det koster en del, bestemte jeg meg for å unne meg det. Det er uansett ikke så dyrt sammenlignet med norske priser - omtrent halvparten av prisen av det spahotellet jeg var på nå i helgen. Så kan jeg stelle litt pent med meg selv mellom slagene hos tannlegen, legge meg i et varmt, deilig boblebad og synke ned i myke, luksuriøse møbler...

Men nå begynner angsten å ta meg her, må jeg innrømme. Jeg gruer meg noe forferdelig - særlig til operasjonene de skal gjøre i kjeven min. Jeg får jo bare lokalbedøvelse, og de skal kanskje BORRE oppi kjevebeinet mitt... (Tenk den lyden det må bli!) Og bare det å bli skåret i er jeg også fryktelig pysete på, må jeg si.

Dessuten har jeg lest at har man skikkelig uflaks, kan man faktisk dø av hjerteinfarkt når man renser opp i sånne bakterier i munnhulen!

Men - heldigvis har jeg jo nettopp fått vite av en hjertespesialist at det ikke er noe organisk feil med hjertet mitt, da. *iler til for å berolige meg selv*

Uansett - det blir noen spennende uker framover. Om en drøy uke er det verste gjort...

Hjelp!

Nå driver jeg og MK og pakker - og jeg har fått en smule panikk foran Englandsturen; det ser ikke ut til at ett eneste hotell i Bedfordområdet har ledige rom den uken jeg skal være der!

Tannverk i hele kroppen

Traff en venninne som har vært gjennom en tilsvarende prosess, og hun sa; "Ja, det der husker jeg. Det varte i noen uker for meg, og det kjentes ut som å ha tannverk i hele kroppen." En veldig god beskrivelse!

Utrolig nok kjenner jeg en spirende følelse av energi i dag - og har faktisk klart å støvsuge og rydde og styre på. Reiser til Østlandet i morgen - skal på SPA med en gjeng damer som jeg aldri har møtt før IRL, nettvenninner gjennom flere år... Det blir kjempespennende, og nå har jeg heldigvis kommet meg såpass at jeg ikke må hive inn håndkleet etter første runden i boblebadet - håper jeg!

Fant forresten denne artikkelen om amalgam og helse på MENiN i dag:

http://www.aftenposten.no/helse/article742591.ece

Jeg sliter...

Helvete - nå sliter jeg, altså...

Jeg har så vondt! Og jeg er så sliten! Og så irritabel og lei!



Beklager sytingen og ordbruken, altså - men nå røyner det virkelig på her. Jeg har begynt på fase to i avgiftingsprogrammet, og det er rent ut sagt jævlig. Jeg har smerter stort sett overalt i kroppen; det er som å sitte i en skrustikke. Alle store ledd og muskler verker og smerter, og i dag har jeg på toppen av alt fått en vanvittig intens hodepine. Jeg er så TRØTT og SLITEN og UTMATTET at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal komme meg fra sofaen og ut til badet og tilbake - og så må jeg snart kle på meg og gå helt til barnehagen og hente MK. *sukk*

Jeg håper så inderlig at dette er verdt det, og at det får resultater...

Mer om tenner

Denne linken fikk jeg forresten tilsendt på e-post i dag:

Sykdom kan stamme fra tennene.

Mer utfyllende om kavitasjoner og rotfylte tenner.

This is nothing to be alarmed about

I går mottok jeg neste pakke i posten; på mandag skal jeg begynne med et nytt tilskuddspulver som jeg skal ta to ganger daglig fram til behandlingen starter. Samtidig skal dietten strammes ytterligere inn... Så det blir et par spartanske uker fram til jeg sitter i stolen.

I følgeskrivet som fulgte med pulveret stod det:

Sitat:

As your detoxification has already started, you may experience tiredness and a slight increase in your symptoms. This is nothing to be alarmed about.

"Slight increase" du liksom... Visste ikke helt om jeg skulle le eller grine da jeg leste den der!

Jeg oppdaget forøvrig i går at jeg har tatt dobbelt så stor dose som jeg egentlig skulle av alle kapslene og pillene jeg skal ta. Så i går kveld og i dag morges tok jeg ingenting, og tenkte jeg skulle fortsette med halvannen dags mellomrom et par ganger til. Så pinlig, da - jeg har rett og slett bare tatt pillene samtidig med pulveret to ganger om dagen, selv om det står svart på hvitt utenpå posene: "1 capsule from each bag daily" - og jeg har lest det hver gang jeg har tatt dem... Snakk om hjernetåke. *rødme*