Flere forberedelser

Jo - så har jeg styret litt med å få tatt noe som kalles OPG...

OPG er et "panoramabilde" av kjeven, hvor man tar bilde av absolutt hele kjeven fra bakre venstre jeksel og hele veien rundt til bakre høyre i ett bilde. Tannlegen i England ville gjerne at jeg skulle ha med et sånt, og for en stund siden ringte jeg til den offentlige tannklinikken hvor jeg tok et sånt bilde for ti år siden da jeg ødela kjeven i den hersens sykkelulykken. Jeg fikk bestilt time for å ta bildet i neste uke (dagen før jeg reiser en tur østover), og tenkte jeg var ganske heldig som fikk komme til såpass fort.

Så ringte de fra klinikken i dag - og sa at hun som kunne ta sånne bilder var blitt sykemeldt, så jeg kunne ikke få tatt det bildet hos dem likevel før til høsten en gang...! (Er det mulig, da - at kun ett menneske skal kunne gjøre noe såpass enkelt...?) Så da måtte jeg ringe rundt til kjeveortopedene i byen, da - og jada, jeg måtte ringe og ordne det selv. Ikke snakk om at de kunne klare å skaffe noe erstatning, nei.

Men jammen hadde jeg flaks. Andre kontoret jeg ringte til fikk jeg napp - og fikk snakke med ortopeden selv. Han var kjempehyggelig, han, men jeg kunne høre vantroen og skepsisen hans da jeg forklarte at jeg skulle til en spesialist i England ("og så har de ikke utstyr til dette selv, altså?"). Men han sa at dette var en så kurant og enkel greie at det var bare å stikke innom en tur på mandag, så skulle jeg få med meg en utskrift med det samme. Vi brukte til og med litt tid på å diskutere hvorvidt jeg trengte å få med meg bildene på en CD-ROM eller ikke. Akkurat det hadde han aldri prøvd før, nemlig - og vi endte opp med å bli enige om at det nok strengt tatt ikke var nødvendig.

Forbereder første Englandstur

Jeg styrer med alt praktisk som må på plass for å reise over til første konsultasjon på tannklinikken i England om dagen. Idiotisk nok somlet jeg så lenge med å bestille flybillett over til England at jeg måtte ut med 300,- ekstra da jeg endelig fikk bestemt meg. Men billetten tilbake kjøpte jeg for lenge siden, heldigvis. Natten før undersøkelsen skal jeg sove på hotell - har bestilt rom på et ærverdig gammelt hotell med romersk bad og alt, og lot meg overtale til å oppgradere til et "Superior"-rom av en hyggelig dame som forklarte at fruktkurven jeg ønsket meg ikke kostet så mye mindre. Så kvelden før skal jeg velte meg i luksus; badstue, spa, romersk bad, og kjøleskapskald frukt på det ekstra STORE rommet mitt... Og kanskje det blir en aldri så liten treretters i den flotte restauranten - og et bittelite glass vin til?



Se på det fantastiske badet, da...:


Så reiser jeg og besøker kusinen min noen dager etterpå, det skal bli kjempekoselig. Og tenk så herlig å bare ha meg selv å tenke på i flere dager i strekk, da! MK skal være med pappaen sin, og kommer sikkert ikke til å savne meg i fem minutter en gang.

Aaaah... Det har sine sider å reise og få behandling utenlands, gitt...

Forvirret på et høyere nivå

Om jeg var forvirret da jeg skrev det over, er jeg ikke mindre forvirret nå.

Jeg hadde time hos legen igjen i dag, i forbindelse med at jeg måtte ha ny legeerklæring til Trygdekontoret. Prøveresultatene var kommet - og de er altså noe av det mer mystiske både jeg og legen har sett...

Se selv:

Prøveresultater XIV

Jada - som jeg fryktet har stoffskiftet sunket som en stein igjen. TSH er høyere enn det har vært siden jeg begynte på Levaxin - og T3 er UNDER referanseområdet! Ikke rart jeg har følt meg litt "rar"...

Ferritin synker - til tross for at jeg har investert i en rådyr type jern fra apoteket som skulle være SÅ bra... Og se på vitamin D, da! Jeg har ikke tatt sånne kjempedoser i tablettform den siste tiden, for jeg har jo trodd at jeg har fått det jeg trengte ved å være i solen en halvtimes tid midt på dagen - men den gang ei. Det nivået har også søkket som en stein, så fra nå av er det 6000 IU pr. dag i tablettform igjen.

Men følg med: Her kommer dagens gladnyhet!

Jeg har ENDELIG fått Liothyronin!

Må fortelle litt om hvordan selve timen forløp i dag. På torsdager tar legen egentlig ikke imot pasienter - sier han. Da skal han i teorien sitte og jobbe med trygdesaker. Så for en gangs skyld møtte jeg opp på sånn omtrent avtalt tid. Men det gikk jo likevel halvannen time før jeg kom inn.

Så fikk han plutselig vanvittig dårlig tid, da (fordi helsesekretæren kom inn og sa at neste pasient måtte gå om et kvarter...) - og fikk så vidt skrevet ferdig legeerklæringen. Jeg hadde fått lovnad om Liothyronin, jeg trengte en legeerklæring for å kunne beholde rehab-pengene mens jeg var i utlandet, og jeg måtte ha ny sykemelding også før jeg gikk - så jeg fikk blancoutgaver av både blåresept og sykemelding med meg ut til helsesekretæren. Så alt som stod på resept og sykemelding var det jeg som dikterte til sekretæren - og hun bare printet ut og stemplet.

Jeg løp selvfølgelig rett på apoteket, og skylte ned min første lille smule av en kvart tablett T3 der og da. Himmel og hav, så fantastisk herlig! Bare etter en halvtimes tid merket jeg hvordan tåken lettet flere grader!

O LYKKE!

Nå gleder jeg meg veldig til å fortsette å prøve meg fram - jeg håper virkelig det fortsetter like bra som det begynte!

Hva nå da?

Jeg er nok i hvert fall ikke på vei til å bli hypo igjen - trur eg.

Tvert imot innbiller jeg meg at jeg fortsatt er på grensen til litt hyper - så for noen dager siden hoppet jeg over en dagsdose. (Det er nesten utrolig - men det kjenner jeg altså helt tydelig på kroppen allerede i løpet av neste dag. I følge læreboken skal man jo ikke merke doseendring før etter 6 - 8 uker.)

Men det KAN jo tenkes at jeg kjenner feil - og at hjertebanken og ubehaget jeg kjenner faktisk betyr at jeg begynner å bli hypo igjen...?

Nei - da hadde jeg ikke vært så god og varm på beina!

Som dere skjønner - jeg er fullstendig forvirret. Men jeg var og tok blodprøver i forrige uke, og skal til elgen igjen på torsdag - så jeg blir forhåpentligvis litt klokere da. Tok stoffskifteprøver, D-vitamin og ferritin.

Forresten - under over undere: Da jeg for n'te gang klaget min nød over at jeg aldri klarer å få opp ferritinnivået til tross for at jeg spiser jern (og sliter med dårlig mage) til den store gullmedaljen, foreslo han ENDELIG at jeg kunne få det i sprøyteform.

(Det tok jo bare ti måneder fra jeg foreslo det selv første gang.)

Smertefri

Det er nesten ikke til å tro - jeg har vært bortimot smertefri i flere dager nå!


Det er nesten så jeg tenker at jeg skal sette meg på fastlegen og kreve å få bruke Cox 2-hemmere fast, for dette er bare helt fantastisk! Men jeg vet jo at dette er medisiner som legene er veldig restriktive med å skrive ut, på grunn av alvorlige bivirkninger... (Man regner med at hundrevis dør av hjertestans på grunn av disse medisinene hvert år, har jeg lest.) Og det beste hadde selvfølgelig vært å bli kvitt den underliggende årsaken til alle smertene, hvis det er mulig. Og det er jo det jeg håper skal skje når jeg kommer til tannklinikken i England, da.