Hvor ble det av tennene mine?

Tilbake igjen!

Denne gangen bodde jeg altså på et litt slitent hotell til halve prisen av The Swan - men det var helt greit bare for å hive seg i sengen og sove en natt. Da jeg kom til klinikken, så Graeme meg i det jeg åpnet porten og vinket glad. Og da jeg åpnet døren til venteværelset måtte hunden deres først hilse på meg - og så løp han av gårde og hentet sin kjæreste eiendel; et digert kjøttbein, og la det fint på gulvet foran meg. "Deg kjenner jeg! Du skal få se på beinet mitt!" Jeg følte meg helt hjemme...

Så var det inn og på plass i stolen, og Graeme beklaget at det ble litt kjedelig i dag; ingen sprøyter, ingen kirurgiske inngrep... Jeg sa jeg i grunnen var fornøyd med det. Så tok han stinget, og brukte TV-kameraet for å se grundig på såret. Det så fortsatt veldig fint ut, ingen tegn til betennelse eller infeksjon.

Deretter begynte han å plukke ut de midlertidige fyllingene, og etter hvert kom Lilian og hjalp til med å sette inn de nye innleggene. Det var en ganske langsom og omstendelig prosess - men likevel var alt ferdig på et par timer. Og da kunne jeg plutselig gjøre en masse ting som hjernen min helt hadde glemt at var mulig! I løpet av prosessen ble jeg bedt om å bite tennene sammen og skyve underkjeven til venstre - til høyre - og framover, forbi overtennene. Jeg hadde rett og slett ikke tjangs de første gangene! Hjernen min klarte ikke å finne ut hvordan det skulle foregå, så jeg måtte hjelpe til litt med hendene i starten... Men etter noen forsøk fikk jeg det til, og Graeme filte og pusset og justerte - og til slutt var kjeven min altså helt fri til å bevege seg - for første gang på mange år!

Merkelig det der - for jeg har altså aldri tenkt over hvor "bevegelseshemmet" underkjeven min har vært. Jo, jeg har nok tenkt litt på det akkurat når jeg har fått satt inn en ny, stor fylling - at det liksom stadig har blitt dypere og dypere plomber, og at tannlegen hver gang har måttet kompensere og file for at ikke fyllingene skulle kjennes "for høye" ut. Men nå, når alt plutselig var på plass igjen og tennene føltes helt som nye, ble det en utrolig kontrast! Lilian sa at det nok kom til å kjennes som om jeg hadde noen andres tenner i munnen noen dager...

Så fikk jeg med meg både en vanvittig avansert ultralydtannbørste og en sånn elektrisk "WaterPik", som skal rense mellom tennene - inkludert i prisen. (Har ikke prøvd noen av disse ennå, altså - men i følge Lilian vil jeg ikke få snev av periodontitt før jeg er 95 hvis jeg bruker dem daglig.)

Jeg har fått noen kommentarer på dette at de ikke bruker rubberdamduk på denne klinikken. Da jeg skrev at jeg kunne kjenne biter som falt ned, så var det faktisk en eller to biter, altså... Og Lilian, som styrte avsuget, "plukket" dem opp før jeg fikk sukk for meg. Så i mitt tilfelle var det aldri noen egentlig fare for at de kunne forsvunnet ned i magen. (Dessuten tenker jeg vel at å sende en liten amalgambit gjennom tarmsystemet er uendelig mye mindre skadelig enn å ha munnen full av store fyllinger - i årevis...) Jeg tror virkelig at den måten de skifter amalgam på er fullstendig forsvarlig. Særlig tror jeg det detox-opplegget de kjører deg gjennom både før, under og etter utskifting er veldig gjennomtenkt, riktig og effektivt. Jeg har lest litt om slike avgiftingsprosesser nå, og ser mer og mer hvor mange aspekter de har tatt hensyn til når de har satt sammen tilskudd og diett. Og faktisk begynner jeg altså mer og mer å tro at det som er avgjørende, er hva man gjør i for- og etterkant når det gjelder avgifting, og styrking av de organene og prosessene i kroppen som er viktige i en avgiftingsprosess - til riktig tid og i riktig rekkefølge.

Tror jeg, da. Tror jeg, da... ;-)