Kristins blogg

30 november 2006

Siste tur til Bedford - i denne omgang

I morgen skal jeg på siste kurssamling på et kurs for kronisk syke ("Å leve et friskere liv") - og så bærer det av gårde ut på flyplassen igjen med kurs for Bedford. Åtte timers reise - men nå begynner jeg jo å bli dreven på akkurat den løypa, så jeg slipper alt "hvilken-stasjon-skal-jeg-av-på"- og "hvordan-finner-jeg-fram-til-riktig-spor"-stresset. Denne gangen har jeg bestilt rom på et litt billigere hotell, omtrent halve prisen - det er jo rimelig meningsløst å punge ut med mer når jeg kommer til hotellet rett før leggetid og må sjekke ut igjen før fuglene fiser...

På fredag skal jeg altså få satt inn alle permanente fyllinger og innlegg. Jeg er kjempespent på hvordan de "nye" tennene mine blir! Kommer det til å bli fryktelig uvant? Vil jeg kunne tygge som før; alt av harde og sprø ting osv.? De skal jo endre bittet mitt en god del, og jeg er sikker på at det kommer til å ta tid å venne seg til det. De midlertidige fyllingene jeg har nå er antakelig en forsmak (sic!) på hvordan det blir - det er uvant, ja, men samtidig kjenner jeg at kjeven min trives mye bedre. Nå kan tennene mine treffe hverandre når kjeven er i en avslappet og behagelig stilling. Jeg tenkte aldri over det før, men da var det altså sånn at når jeg skulle bite sammen måtte jeg på en måte trekke underkjeven litt bakover fra det punktet som var mest naturlig. Det var ikke mange mikrometerne det var snakk om, altså, men det forundrer meg ikke om dette vil kunne hjelpe litt på muskelspenninger i nakke og skuldre, for eksempel?

Spennende blir det, det er sikkert. Dersom det viser seg at jeg må justere litt på den jobben som skal gjøres, blir det en litt mer omfattende greie enn med den faste tannlegen min, liksom... Åtte timers reise versus fire minutters spasertur.

Så må jeg få litt mer informasjon om hva det vil innebære hvis jeg lar dem i England gjøre jobben med den nye "løstannen" min. Jeg har begynt å lure på om jeg skulle gjøre det til en liten ferietur for meg og MK - han er selvfølgelig kjempenysgjerrig på denne mystiske tannklinikken i England, og har veldig lyst til å bli med og hilse på tannlegene. (Jeg har selvfølgelig sagt klart og tydelig flere ganger at det er bare KANSKJE vi skal dit, altså.) Jeg kan ikke tenke meg at jeg må være inne i stolen så forferdelig lenge for å få den tannen på plass, så det burde gå helt fint å ha ham med. Så kan vi også reise og besøke kusinen min - og familien, bl.a. sønnesønnen hennes, som er bare ett år yngre enn MK. (Jada, hun var litt tidligere ute enn meg...) MK begynte øyeblikkelig å øve på engelske gloser da jeg nevnte dette for ham - han kan faktisk telle til ti på engelsk, det er ikke verst bare det.