Legetime og urtemedisin

Ny legetime i dag. Mye av tiden gikk med til at legen måtte besvare alle disse oppfølgingsspørsmålene om sykdommen min i forbindelse med langvarig sykmelding - som han egentlig skulle sendt inn når...? Sikkert en stund siden. Han hadde fått et brev fra Trygdekontoret om at fortsatt utbetaling av sykepenger avhang av at han redegjorde for dette - må si jeg ble litt svett av det! (Heldigvis fikk jeg forvisset meg om at alt er i orden med utbetalingene da jeg var på Trygdekontoret og leverte den nye sykmeldingen senere på dagen.)

Jeg fortalte om den rare venstrehånden min, og spurte om dette kunne ha sammenheng med B12-mangel. Og det kunne det, mente han, og bestilte prøver av antistoff mot intrinsisk faktor og parietalceller. Fortalte også at jeg har tatt over 500 µg B12 daglig siden juni - han ble ikke begeistret over at jeg "tusket" til meg slikt fra utlandet, men var enig i at det også talte for at jeg ikke har optimalt opptak av B12. Jeg spurte om man kan ha malabsorbsjon av jern også, siden ferritinverdiene mine også kryper utrolig sakte oppover til tross for at jeg spiser doble doser jern nå. Joda, det kunne man, sa han - men det glemte han visst bort igjen. Tror i hvert fall ikke han tok noen prøver av det?

Og så fikk jeg jo vite prøveresultatene fra sist, her er de:

Prøveresultater IX

Ikke så ulikt de forrige, men det er jo bare to uker imellom også. Det jeg ikke liker, er at T3 er såpass lav - og at antistoffene mine bare fortsetter å stige, selv om jeg har spist selen helt siden april... I tillegg til disse prøvene, tok han noen diabetesprøver av meg, sånn for sikkerhets skyld. De var selvfølgelig "fine", de; Hb A1C (4,0-6,4): 5,1 - Glukose (3,9-6,0): 4,9 - IgE (<120): 96.

Før jeg gikk ba jeg pent om å få sjekket blodtrykket, og det var nå kommet opp i 127/79, puls 65. Så nå bør jeg kanskje vurdere en liten pause med lakrisroten snart?

Har uansett lest at det anbefales å ta behandlingspauser ved bruk av naturmedisinske midler, slik at man ikke skal utvikle toleranse og dermed få dårligere effekt.

En generell regel ved bruk av urter som medisin (...), er at man tar pauser i inntaket som er halvparten så lange som den perioden man har inntatt urten. Har man f.eks. brukt rosenrot i to måneder, bør man gjøre et opphold på én måned før man begynner på en ny to-månedersperiode med rosenrot. Dette rådet bygger på at hvis man ikke har livstruende eller alvorlige sykdommer som krever kontinuerlig medisinering, skal man ikke venne kroppen på å få en daglig dose av bestemte medisinsk virksomme stoffer. Ved kontinuerlig inntak av et medisinsk preparat vil kroppen etter hvert venne seg til de aktuelle virkestoffene, og de vil gradvis kunne miste sin medisinske virkning for den aktuelle personen. For at medisinen fortsatt skal virke, må man da enten øke doseringen, eller begynne med en annen type medisin. Dette er et kjent fenomen ved bruk av f.eks. smertestillende medisiner.

B12, trening og binyrebarkproblematikk

Nå har jeg hatt noen dager fullstendig uten energi og tiltak. Har åpnet redigeringsprogrammet her for å skrive et nytt innlegg mange ganger - og like mange ganger har jeg bare lukket det igjen etter å ha skrevet noen få setninger. Nå får jeg prøve å huske alt jeg har hatt på hjertet den siste uken eller så...

Karpaltunnelsyndrom: Da jeg la ut et innlegg om dette på Stoffskifteforumet, fikk jeg vite at flere av brukerne der inne knytter dette til for lave B12-nivåer! Det ga meg noe å tenke på:

B12, ja. Jeg har jo ikke verdens høyeste nivåer av det, akkurat - og det til tross for at jeg nå tar over 500 µg daglig...

For en del år siden fikk jeg diagnosen "pernisiøs anemi" av fastlegen min - jeg har slett ikke vært sikker på at den diagnosen var riktig, og sluttet å ta sprøyter i 2001. Da hadde jeg et ekstremt høyt nivå på blodprøvene. Det nivået har bare sunket og sunket siden - i 2002 var jeg fremdeles et godt stykke over referanseområdet, men nå ligger jeg altså og vaker ganske langt nede (lå lenge rundt 280, siste måling var på 325).

Her ligger forresten alle anemiprøveresultatene mine.

Har ikke tenkt på den sammenhengen der før nå - jeg skrev at jeg har vært plaget "i flere år", men når jeg tenker nærmere etter nå er det faktisk flere år siden... Altså kan det stemme at jeg ikke har vært plaget i de årene jeg fikk opp nivået med B12-sprøyter! Må huske å ta opp dette med legen min igjen - det hadde jo vært både enklere og billigere å få en sprøyte i ny og ne enn å ta disse tablettene.

Dessuten er det vel feil å si at stoffskiftet mitt har normalisert seg - det er vel egentlig blodprøvene som begynner å normalisere seg...

Trening: Jeg har altså vært "støttemedlem" hos SATS i flere måneder nå... Hele tiden har jeg tenkt at jeg SNART er bra nok til å begynne å trene igjen - men det har ennå ikke skjedd. Nå begynner jeg å tenke at jeg kanskje bør melde meg ut, og heller melde meg inn igjen når jeg blir i bedre form. Det er jo en del kroner som renner ut hver måned til ingenting...

Grunnen til at jeg ikke klarer å trene lenger, er at jeg har utviklet kraftig "post-exercise fatigue". Jeg blir ekstremt sliten et par timer etter trening, og får kraftige muskel- og leddsmerter. Kort sagt er de smertene og plagene jeg får av å trene langt større enn den positive effekten.

Så nå for tiden begrenser min fysiske aktivitet seg til de daglige spaserturene fram og tilbake til podens barnehage, en og annen butikkrunde i byen, litt husarbeid og noen sykkelturer i uken. Ikke mye å skryte av - men tross alt bedre enn å bare sitte inne i sofaen!

Binyrebarkproblematikk: Jeg begynner mer og mer å få en sterk mistanke om at mange av de diffuse sykdommene som brer om seg i vår del av verden for tiden, har en sammenheng med binyreproblemer. Fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, utbrenthet, angst og depresjon - alle har sterke innslag av symptomer som er forenlige med binyresvakhet, og som kan relateres til stress. Dette må jeg få skrevet litt om snart!

Vitaminer og sorg

Litt forsiktig optimisme her igjen... Merker en liten bedring i formkurven igjen - håper virkelig at det stemmer, og at bedringen fortsetter denne gangen. Nå må jeg bare huske på å ta det mye mer med ro enn jeg har lyst til, dersom energi og virketrang kommer over meg igjen!

Det er jammen litt av en cocktail av tilskudd jeg tar for tiden, hver dag tar jeg nå:

1 kapsel Spektro multivitamin/-mineral
100 µg selen
2 x 25 mg AminoJern
1000 mg Ester-C
500 µg B12
1 tablett B-vitamin-kompleks
2 x 900 mg organisk lakrisrot
20 ml flytende selolje

Det tar jo søren meg fem minutter bare å finne fram alt sammen!

Jeg gjør meg noen tanker av og til når jeg står der med hele batteriet med pilleglass. Er jeg virkelig nødt til å ta så mange tilskudd hver eneste dag resten av mitt liv fra nå av...? Blir litt oppgitt ved tanken, må jeg innrømme. Ikke bare fordi det er et pes å ta dem, og å huske å ta dem, og fordi det koster en god del penger. Men også fordi det føles så rart å måtte være avhengig av kunstig tilførte vitaminer og mineraler - jeg som har vært så opptatt av å spise sunt og få i meg det jeg trenger fra maten jeg spiser...

Det blir på en måte enda et moment i den rare sorgprosessen jeg går gjennom for tiden. Sorgen over å ha mistet den gode helsen og den sunne, sterke kroppen min - og vite at jeg aldri får dem tilbake. Å måtte innse at jeg antakelig aldri vil kunne trene som før, reise som før, feste som før eller jobbe til jeg stuper som før. Å se i øynene at jeg antakelig aldri vil våkne en morgen og føle meg 100 % frisk og sterk og full av energi igjen... Er jeg heldig, vil jeg finne en medisinering og en dose som gjør meg i stand til å fungere greit, i hvert fall i perioder - men jeg vil alltid måtte være forberedt på å veksle mellom dårlige perioder og litt bedre perioder, og jeg vil sannsynligvis aldri mer oppleve helt gode perioder.

Selvfølgelig er jeg klar over at den sykdommen jeg har tross alt er en ganske "snill" og udramatisk sykdom. Jeg vet inderlig vel at det er mange som ikke er så heldige som meg. Så lenge hypotyreosen behandles er den ikke dødelig, og jeg kan høyst sannsynlig leve et langt liv med den. Men sorgen jeg føler er der allikevel. For meg er det reelle tap. Og en stor del av den sorgen jeg føler, er egentlig på vegne av sønnen min - som aldri får oppleve meg sånn som jeg selv vet at jeg egentlig er...! Jeg kretser stadig rundt tanken på at jeg ville vært en så mye bedre mamma for ham den gangen jeg var frisk...

Publisering og karpaltunnelsyndrom

Jess! :stolt:

Nå har jeg faktisk klart å legge ut det meste av informasjonen jeg har samlet om binyrebarkproblemer. Det mangler en linksamling bl.a., men det får jeg ta etter hvert. Og designen på siden - vel. Den kan vel karakteriseres som fraværende.

Her kan du se:

Hypotyreose og binyrebarkproblemer

Så må jeg få klage litt igjen... Jeg begynner å lure på om jeg har fått det som kalles karpaltunnelsyndrom. Jeg har i flere år vært plaget med at armene mine, særlig den venstre, har en tendens til å dovne helt bort om natten. Av og til er det som å våkne med en fremmed, "død" arm ved siden av meg - helt kald og fullstendig følelsesløs. Nå i det siste har den venstre hånden min mer og mer konstant "sovet"; jeg har hatt masse prikkinger og smerter i fingrene, hånden og armen, og prøver å "vekke" den hele tiden ved å riste og massere den. Enten har jeg ekstremt dårlig blodsirkulasjon i armen - eller så er det altså dette syndromet, da.

I følge Mary Shomon er karpaltunnelsyndrom en vanlig følgetilstand til lavt stoffskifte. Men mitt stoffskifte har jo normalisert seg (mer eller mindre?) - så jeg synes det er litt rart at jeg plages så mye nå.

(Notat til meg selv: Må huske å ta opp dette med legen i neste time.)

Tenkte jeg det ikke...

Jeg skulle aldri ha skrevet noe om den stigende formkurven... I dag har jeg vært i elendig form igjen. Trøtt, irritabel, kroppsverk - og sønnen min har vært hjemme fra barnehagen i to dager nå fordi han hadde feber natt til i går, det har ikke akkurat gjort saken bedre. Det er ganske kjedelig for en treåring å være hjemme og innendørs hele dagen - han blir ganske fort lei av både maling, tegning, puslespill og DVD'er. Og det resulterer selvfølgelig i masse "mas" på mamma... I ettermiddag tvangssendte jeg både ham og meg selv ut en tur, han fikk ha med både den tøffe tråracerbilen sin og vannpistolen - og var kjempelykkelig! Jeg fikk faktisk lest en stund helt i fred; det vil si, helt til regnet kom og satte en effektiv stopper for sånt.

Jeg har ikke brukt hydrokortison på flere dager, optimist som jeg har vært. Det er mulig det gjør at formkurven synker igjen? Forsøkte meg med en liten dose før vi gikk ut i dag, og ble litt bedre en stund. Det kan rett og slett tenkes at jeg må innstille meg på å bruke det mer kontinuerlig - kanskje jeg er litt slem mot kroppen ved å bare bruke det når jeg virkelig føler jeg må?

Nå har jeg laget en provisorisk forside her - håper jeg orker å legge ut all informasjonen jeg har samlet om binyrebarkproblemer snart. Må spekulere litt på hvordan jeg skal gjøre det - og hodet mitt er ikke akkurat i superkreativt modus om dagen. Men jeg får kanskje redusere litt på kravene til meg selv? Det viktigste er jo at det ligger tilgjengelig, ikke hvordan det ser ut, vel...?

På tide å køye. Poden skal i barnehagen igjen i morgen (håper jeg!), og jeg har tusen ting å gjøre som ikke har blitt gjort disse dagene han har vært hjemme.

En mirakelkur?

Jeg har sittet i dagevis og fylt opp denne bloggen med gamle innlegg. Ganske nyttig, egentlig - jeg har jo gått gjennom hele historien en gang til. Men nå er det kanskje på tide å fokusere litt på hvordan jeg har det akkurat nå!

Jeg har opplevd flere kortvarige oppturer så langt siden jeg begynte på Levaxin. Derfor skal jeg ikke juble for høyt nå, tror jeg - men jeg har faktisk hatt en merkbar stigning i formkurven de siste dagene. Og det faller sammen med at jeg har begynt å ta selolje...

Jeg begynte for en uke siden, og tar 20 ml ren selolje (ikke kapsler) hver dag. Forskningen som er gjort på selolje viser at den kan hjelpe på betennelsestilstander, særlig i mage-/tarmsystemet, og at den samtidig reduserer muskel- og leddsmerter. Dette blir jo ren spekulering - men kan det tenkes at legen ved Balderklinikken hadde rett, og at jeg faktisk har en matintoleranse...? (Da har man ofte betennelsestilstander i tarmveggene.) Eller har seloljen en mer generell betennelsesdempende effekt; virker den på mine autoimmune betennelser i skjoldkjertelen - kanskje også i binyrebarken?

Jeg vet ikke annet enn det jeg opplever, og det er at jeg har fått mye mer energi, føler meg mer opplagt, blir trøtt om kvelden, har mye mindre smerter i kroppen - kort sagt begynner jeg nesten å føle meg frisk...! :-D

(Samtidig som jeg begynte med selolje, sluttet jeg også med smugrøykingen min. Det bidrar kanskje i positiv retning det også?)