Blodprøver

Glemte jo nesten å skrive at jeg har tatt blodprøver i dag.

Det var bare en vikar på kontoret, og det lå selvfølgelig ikke klart noe prøveskjema til meg... Så vikaren og jeg krysset i vei - og jeg skulle ønske jeg var litt tøffere, for i dag kunne jeg jo bare ha rekvirert akkurat de prøvene jeg ville! Men vi fant i fellesskap fram til TSH, fritt T4, T3, ferritin, homocystein, folat og B12. Husker ikke om vi bestemte oss for anti-TPO eller ikke - men det har vel uansett ikke noe for seg; jeg vet jo at jeg har hatt utslag på den prøven tidligere.

Og faktisk fant vi ikke noen avkrysningsmulighet for fritt T3?!? Det forklarer jo hvorfor det ikke har blitt tatt før...

Nå kommer jeg sikkert snart til å komme på hva jeg glemte å krysse av for...

Lakrisrot - virkemåte

Jeg ble tipset om en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening som handlet om en kvinne som ble syk av for mye lakris.

Jeg lette meg fram til den artikkelen, og der fant jeg jamen en presis forklaring på hvorfor lakrisrot (dvs. det aktive stoffet; glycyrrhizinsyre) virker:

Sitat:
Steroidet glycyrrhizinsyre er det aktive stoffet i lakris. Glycyrrhizinsyre hemmer enzymet 11-b-hydroksysteroiddehydrogenase. Dette enzymet finnes i de cellene i nyrenes kortikale samlerør som har mineralkortikoide reseptorer intracellulært. Her katalyserer det omdanningen av aktivt kortisol til inaktivt kortison, slik at det normalt bare vil være aldosteron og ikke kortisol som får påvirke mineralkortikoidreseptorene. Hemming av 11-b-hydroksysteroiddehydrogenase gjør at kroppens naturlige kortisol hoper seg opp og blir det dominerende mineralkortikoid.

Altså; kortversjon: Lakrisrot gjør at kroppens naturlige kortisol hoper seg opp, i stedet for å bli omdannet til inaktivt kortison!

Her er forresten link til artikkelen, for interesserte: Lakris - ikke bare sukkertøy.

(Hun ble innlagt med høyt blodtrykk, hypokalemi (for lavt kalium) og metabolsk alkalose (forstyrrelse i syre-/basebalansen) - for dem som lurte på hva inntak av store mengder lakris(rot) kan føre til...)

Lakrisrot

Ny rapport: Nå forsøker jeg noe nytt; lakrisrot! (Er visst en rastløs sjel for tiden - men jeg vil jo så gjerne bli frisk...!)

Har lest at en del alternativt orienterte leger snakker varmt om lakrisrot når det gjelder behandling av svake binyrer - og jeg tenkte at det nok antakelig er snillere mot kroppen enn hydrokortison, tross alt. (Selv om det sies at i så små, fysiologiske doser som jeg har forsøkt, er det absolutt ingen fare for bivirkninger.) Så i går var jeg på den fantastisk velassorterte helsekosten jeg er så heldig å ha rett i nabolaget, og kjøpte Solaray sine kapsler med lakrisrot. Tok to kapsler i går, og to i formiddag - og ingen 'hemmelige' hydrokortisondoser. Og faktisk er jeg i god form i dag også!

Nå skal det kanskje legges til at vi har fått SOMMER i Bergen i dag - endelig! - det kan kanskje ha litt med saken å gjøre det også... Lett å få energi og godt humør når solen stråler og det er varmt og deilig ute! Blir spennende å se om det varer ved - har tenkt å ta to kapsler med lakrisrot to-tre ganger om dagen (=anbefalt dose på boksen). Det hadde jo vært flott om et enkelt kosttilskudd kunne gjøre susen!

Til mitt forsvar... (ad. egenbehandling)

Det typiske ved lavt stoffskifte er at binyrebarken produserer økte mengder av blant annet cortisol, for å kompensere for det lave energinivået i kroppen. Etter at jeg begynte på Levaxin kan det tenkes at binyrene mine gikk fra overproduksjon til lav produksjon, rett og slett fordi de ikke tålte "trykket" fra det økte stoffskiftet mitt. Det er i hvert fall det jeg tror skjedde med meg - og det "ekspertene" sier er vanlig.

(Dersom du selv lurer på om du har binyrebarkproblemer: Du må nesten be legen om å sjekke binyrenivåene dine (cortisol, DHEA-S, 21-OH-antistoffer m.m. - se informasjonssiden min hvor jeg har ramset opp relevante prøver). Da vil du få en pekepinn på hvordan binyrene dine fungerer.)

En annen ting er at det visstnok er ganske vanlig at binyrene veksler hyppig mellom svært høy og svært lav produksjon når de er stresset (bare for å gjøre forvirringen komplett, liksom...). I mitt tilfelle var jeg ikke utenfor det "hellige" referanseområdet - men jeg fikk i hvert fall visshet for at binyrene mine ikke produserer for mye cortisol! Snarere tvert imot lå jeg rimelig lavt på både cortisol og DHEA - og det styrket mistanken min nok til at jeg torde forsøke meg fram litt selv med hydrokortison.

P.S. Når jeg skriver 'binyrene' mener jeg egentlig 'binyrebarken'. Og det ser jeg at "ekspertene" også er litt inkonsekvente på. Det er i binyrebarken at det produseres cortisol (pluss aldosteron, androgener og DHEA). Lenger inne i binyrene produseres det andre hormoner, bl.a. adrenalin/noradrenalin (katekolaminer). Men det er barken som først og fremst påvirkes av stoffskiftet, siden cortisol er hormonet vi utskiller når vi utsettes for langvarig stress ('kronisk stressrespons' - mer enn noen få minutter). Kortvarig stress fører til økt utskillelse av adrenalin/noradrenalin.

For dem som leser engelsk brukbart, er dette en side med mye god generell informasjon om binyrer:

Colorado State University: Endocrinology: The Adrenal Glands

Gladnytt!

Må bare få dele noen små, gledelige nyheter med dere: Albuene mine er nesten helt fine igjen! Fra store, skjellete områder med så tørr hud at det ble blødende sprekker er de nå blitt mer som normale, lett tørre albuer igjen. Huden på hendene mine er også mye mindre tørr. Herlig!

Og kiloene har begynt å rase av! Det er ikke så ofte jeg veier meg, men da jeg gikk på vekten i går så jeg plutselig at jeg har gått ned 6 kilo fra jeg var på det tyngste noen uker etter oppstart på Levaxin. Herlig igjen! Etter at jeg begynte å eksperimentere med hydrokortison har jeg fått masse energi, føler meg mye mer opplagt og våken; kort sagt føler jeg meg altså mye, mye friskere. Herlig IGJEN!

:-D


NB! All endring av behandling og medisinering bør kun gjøres i samråd med din lege.

Mer egenbehandling

Jeg har nå smurt meg med hydrokortisonkrem (omtrent tilsvarende 5 mg hydrokortison) hver morgen noen få dager, og har fått et nytt liv! Jeg har MYE mer energi, blir ikke så lett irritert - kort sagt er omtrent alle symptomer blitt mye, mye bedre. Jeg tror nok at jeg kan forsøke å øke dosen, for eksempel å ta flere doser utover dagen (jeg merker at formkurven synker litt etter noen timer), men jeg har bestemt meg for å prøve meg fram veldig, veldig forsiktig. Men nå er jeg selvfølgelig veldig usikker på hva jeg skal gjøre i forhold til legen min. Jeg skal ta nye blodprøver neste uke - skal jeg slutte med hydrokortisonen noen dager før? Skal jeg fortelle legen hva jeg har gjort? Eller skal jeg fortsatt forsøke å få ham til å skrive ut en resept til meg på hydrokortison?

En annen ting er at jeg merker at jeg får lette overdoseringssymptomer (fra Levaxinen). Det er forsåvidt logisk, for hydrokortisonen kan bidra til konverteringen til T3, slik at jeg får mer tilgjengelig. Bør jeg redusere dosen med Levaxin? Jeg står daglig med pilleglasset mitt og lurer på om jeg skal ta i hvert fall 25 µg mindre. Har lest at noen anbefaler å slutte helt med kunstig tyroksin hvis man begynner å ta hydrokortison etter å ha tatt tyroksin en stund...



NB! All endring av behandling og medisinering bør kun gjøres i samråd med din lege.

Balderklinikken?

I dag har jeg - litt på impuls - bestilt time på Balderklinikken. Jeg har fått en telefontime den 3. august kl. 13.00 - i forkant av det må jeg sende et brev til legen hvor jeg skriver sykehistorien min og hva som er satt i gang av tiltak/medisinering. Vet ikke helt ennå om jeg skal gå for dette - men jeg har jo god tid til å avbestille timen, da... Og uansett kan det være greit å skrive ned hele den sørgelige historien en gang til, om det så bare blir for min egen del. Får kanskje vurdere dette i forhold til eventuell time hos endokrinolog også.

Formen er fortsatt elendig. Usigelig trøtt, sliten og irritabel, spesielt om morgenen og dagen - mer opplagt sent på kvelden/natten. Svimmel, særlig når jeg reiser meg. Kvalm og mye halsbrann, dårlig matlyst. Mye muskel- og leddverk, og jeg har rett og slett ikke orket å trene den siste uken. Har også begynt å legge merke til at brystene mine er ømme og vonde, hele måneden... (Jeg ble diagnostisert med fibroadenomatose for fem år siden, og har lest nå at 'cystiske bryster' er et av symptomene på binyrebarkproblemer...)

Men 'bak' alt dette er det noe som har lettet - vet ikke om det kan være stoffskiftet som begynner å normalisere seg, eller jern-/B12-nivåene som har kommet seg opp. Tror det meste av plagene jeg har nå skyldes binyrene - men jeg tør ikke fortsette å bruke hydrokortisonkrem så lenge av gangen... Prøver å gi det en ukes pause, så kan jeg kanskje bruke litt igjen.



P.S. Nå som jeg har fått tenkt gjennom dette (det går ikke så raskt for tiden, nei...), blir jeg mer og mer oppgitt over at legen min sa at prøvene for binyrebarkfunksjon var 'helt fine'... Til tross for at jeg var superstresset, var cortisolnivået i nedre tredel av referanseområdet! (Jeg ville egentlig ikke vært forundret om det hadde vært over!) Og DHEA-nivået mitt var 0,1 over nedre grense for referanseområdet!

:oppgitt og forarget:

Informasjon om binyrebarkproblemer

Hvis dette med binyreproblemer kombinert med hypotyreose er i nærheten av så vanlig som jeg har fått inntrykk av nå, er det rett og slett tragisk at ikke norske leger kan mer om det...! Nå har jeg lett fram mye informasjon om dette - jeg fikk både Mary Shomons og Shames' bok i går også. Lurer på om jeg skal lage en egen tråd hvor jeg kan samle alle linker og sitater. Det kan kanskje hjelpe meg å huske alt det jeg leser - og så kan det jo være nyttig for andre også!

Ved nærmere ettertanke...

Egentlig ville jeg trodd at den S-cortisol-verdien min skulle vært OVER referanseområdet da jeg tok den - jeg var SUPERstresset! Ikke så rart, heller - etter å ha dratt både meg selv og sønnen min ut av sengen en time tidligere enn normalt, kranglet med ham om alt fra tannpuss til påkledning og spising, dratt både ham og meg på sykkel hjemmefra til legekontoret, og så forsøke å holde en trett og gretten treåring i ånde både på venterommet og MENS jeg tok blodprøven...

Ellers ser jeg jo at de som kan noe om binyreproblemer (altså 'slitne binyrer'/lav binyrebarkreserve) i sammenheng med hypo sier at blodprøver som regel ikke avslører noe (unntatt kanskje ACTH-respons-testen).

I natt, mens jeg satt og skrev på sykehistorien min, fant jeg til slutt fram til en artikkel som jeg bare har sett referert fra tidligere, nemlig denne:

"Adrenal Problems (Replacement Cortisone Therapy)"

Klipper og limer litt fra den:

Sitat:
(...)we are concerned with the mild form of deficiency, where the patient may be well, until subjected to stress and/or illness. Then, many of the symptoms may appear with prostration and collapse; or there may be level of insufficiency present all the time, with varying degrees of weakness, muscle and joint pains, and general ill health.

So what do we look for in the way of symptoms? It is rarely clear cut, because the deficiency is so often part of another illness, and may therefore have something of the symptoms of both. We are particularly concerned with thyroid deficiency, which, if of longstanding, or fairly severe in degree, is most often associated with adrenal insufficiency, as well as a direct result of the stress on the system low thyroid function will cause.

The patient will complain of weakness and episodes of prostration, frequently feeling quite unwell without being able to pinpoint the cause. Episodes of dizziness, sometimes cold sweats, caused by the blood sugar becoming abnormally low, are not uncommon. Often, an odd internal shivering is described. Aches and pains of a rheumatic nature are other frequent complaints. The patient often complains of the cold, and is likely to be cold to the touch. The subject does not feel well, and may look ill, with dark rings under the eyes, and a general pallor. There are likely to be digestive problems, with excessive wind and bloating, and bowel disturbances. The menstrual cycle may be disturbed, or absent and libido low. Depression and anxiety may also be a feature.

(...)

Low thyroid function has some of these features, and it may be difficult to distinguish one from the other; In fact it should not be necessary because, as I pointed out above, as the two are often together, so too must the treatment overlap and be designed to relieve both.

The complications of treating hypothyroid or underactive thyroid patients, is that their consequent poor adrenal reserve may become suddenly obvious, as soon as the thyroid is treated. The thyroid supplementation may, at worst, precipitate the adrenal problem; but what usually happens, is that the thyroid replacement may either not apparently work at all, or the patient may have thyroid over dosage symptoms on quite a low level of replacement. Hence, where low adrenal reserve is suspected, it is possibly dangerous, and certainly ill advised, to treat the patient without supplementation of the adrenals, in the manner explained further below.

If a high index of suspicion of adrenal insufficiency is raised by the history given by the patient, then what are the signs the doctor looks for to establish the diagnosis? Actually, it is sometimes difficult where the problem is not particularly severe; but there are some pointers. The blood pressure is usually quite low, often very strikingly so. The difference between the lying, (or sitting) blood pressure, and the standing one, may be very important. Normally, it rises when the patient stands. In low adrenal reserve, it either does not change at all, or lowers further. The pupil reflex is slow, or unstable, or even reversed, to bright light. Reflexes may be abnormal, especially the Achilles reflex -- in the heel. The heart sound is characteristically altered.

It is satisfactory to confirm the clinical impression by blood tests; but these sometimes are unhelpful. The level of cortisone in the blood may be measured, but it is widely variable. However, DHEA, mentioned above, is quite a good indicator of adrenal cortex function. The urinary excretion of adrenal hormones is an excellent indicator -- but the practical problems, (it has to be over 24 hours), and the expense of really good laboratory analysis, tend to limit this test to hospital in-patients.

It is, in our view, perfectly practical and reasonable, to establish the diagnosis on clinical grounds, and because the therapy given is of very low -- physiological -- doses, there is no possible risk to the patient, however long it is needed. In a very large number of cases, the adrenal insufficiency may right itself over two or three months, making further supplementation unnecessary.

Og når jeg ser nærmere på prøveresultatene mine, ser jeg jo at jeg har DHEA helt på nederste grense i referanseområdet...

Er ærlig talt litt lei meg for at jeg ikke fikk resept på hydrokortison i dag (heller...). Men jeg har jo kremen min, da!

Og forresten:
En ting til angående de binyreprøvene mine; burde jeg ikke vært testet for 21-OH-antistoffer...? Det er jo det den heter, den testen som viser antistoffer ved Addison's. Jeg har trodd at det var en av prøvene som ble tatt, men det ser jeg jo nå at det ikke er.

Omnia!

Rask rapport fra legetimen i dag:

For en fantastisk mye bedre opplevelse enn jeg er vant til! Jeg var hos en kvinnelig lege - som tok seg god tid (jeg var inne mye lengre enn de tilmålte 20 minuttene), leste grundig gjennom mine notater og prøvesvar, stilte spørsmål, så på meg, og til og med TOK i meg! (Hun kjente på mine vonde armer og skuldre...)

Men jeg kom dessverre ikke ut igjen med en resept i handa, og heller ikke noen særlige andre konkrete resultater. Bortsett fra en viktig ting; hun skal viderehenvise meg til endokrinolog! (Endelig...!) Som hun sa, har jeg en komplisert og lang sykehistorie som hun som almenlege mente hun ikke hadde kompetanse nok til å håndtere (tenk om visse andre leger kunne hatt like stor selvinnsikt...).

Spørsmål: Hvordan skal jeg forholde meg til fastlegen min med dette, tro...? Skal jeg fortelle at jeg er henvist - eller ikke? Skal jeg presse videre på ham for å få skrevet ut hydrokortison ved neste legetime - eller fortsette med selvmedisineringen min i smug?

Flere prøveresultater

Rakk en tur innom legen for å få utskrift av de siste prøveresultatene i dag (sa selvfølgelig ingenting om hvorfor jeg ville ha dem akkurat nå...). Så jeg tenkte jeg kunne oppdatere prøveresultatene mine.

Prøveresultater III

Stoffskiftet går jo helt tydelig i riktig retning - så det er virkelig rart at jeg ikke føler meg bedre...

Prøveresultater IV

Og det samme gjelder vel forsåvidt anemiprøvene. Men så vidt jeg har fått med meg bør vi som har lavt stoffskifte ha mye høyere B12- og jernnivåer enn nederst i referanseområdet. (Nærmere bestemt; ferritin over 50, helst 70; og B12 over 360.)

Binyrefunksjon:

Prøveresultater V

Og jeg skjønner hvorfor legen min sa at alt så fint ut her... For det gjør det jo vitterlig! Bare synd at det ikke kjennes sånn ut på innsiden av kroppen - og besynderlig at jeg da får så god effekt av hydrokortison.

(I tillegg tok han en del kjønnshormonprøver, de var fine alle sammen de også. Og det forteller vel også noe om binyrefunksjon.)

Det funker!

Wow... En ny verden...! Etter trening i går smurte jeg meg med hydrokortison og tok 400 mg Ibux - og var bortimot smertefri og ganske så opplagt! I dag har jeg ikke tatt noe Ibux, men smurt med hydrokortison - og jeg er i ganske fin form i dag også! Det virker som det at jeg tok smertetoppen i går med Ibux gjør at muskler og ledd har det bedre i dag. Eller kanskje det er hydrokortisonen som gjør det? Uansett, dette er fantastisk...!

(En hyggelig bonus er at albuene mine ser mye bedre ut også, jeg lar dem få litt krem samtidig når jeg smører meg. Det er ikke lenge siden de var så tørre at de var fulle av blodige sprekker...)

P.S: Nå har jeg bestilt time hos en lege på Omnia. Fytti for noen priser - 525,- for en 20 minutters konsultasjon - men dersom jeg kan få noe konstruktivt ut av det er det vel verdt pengene. Og så fikk jeg altså time allerede i morgen - så i kveld må jeg skrive stikkord og spørsmål så jeg får brukt de 20 minuttene effektivt!


NB! All endring av behandling og medisinering bør kun gjøres i samråd med din lege.

Omnia?

Nå har jeg lett fram adresse og telefonnummer til Omnia her i Bergen - tror jamen jeg skal bestille en time der! Skjønner egentlig ikke at jeg ikke har tenkt på den muligheten før. (Selv om det strider litt mot mine politiske overbevisninger, da...) :fnis:

Ellers kan jeg rapportere at hydrokortisonkremen har effekt! Jeg smurte inn den ene underarmen min ikke så lenge etter at jeg stod opp i dag, og etter en stund (en time, kanskje?) lettet den verste, utmattende trøttheten. Kvalmen ga seg også, og humøret steg flere hakk. Litt senere på dagen kjente jeg trøttheten kom sigende igjen, og smurte meg en gang til. Og utrolig nok; en stund senere lettet det igjen! Jippi!


NB! All endring av behandling og medisinering bør kun gjøres i samråd med din lege.

Bytte fastlege?

Ja, jeg har vurdert å bytte fastlege - men den eneste andre legen jeg kjenner litt til her i byen har full liste, selvfølgelig. (Det har forøvrig omtrent alle leger som holder til i sentrum! Har ikke noe av meningen med fastlegeordningen falt bort, da, når man de facto ikke har mulighet til å velge noen annen lege enn den man mer eller mindre tilfeldig havner hos første gang?)

Når det gjelder henvisning videre tror jeg det skal ganske mye til å få ham til å skrive ut noe sånt. Han har sagt at hvis jeg ikke ble bedre kunne han kanskje vurdere å ringe til en spesialist og forhøre seg... Har forresten forstått det sånn at det er veldig sjelden at pasienter med "bare" hypotyreose blir viderehenvist? Og ut fra prøveresultatene mine er det jo ingenting annet som feiler meg.

Nå har jeg lagt inn fastlegeoversikten på Favoritter, og er inne og sjekker omtrent hver dag - så i det øyeblikket det blir en ledig plass på listen til den andre legen skal jeg nok snappe den! (På den annen side; jeg har inntrykk av at det er de færreste leger i Norge som vet noe som helst om binyreproblemer i kombinasjon med hypotyreose, så det er vel høyst usikkert om det ville føre til noe som helst, egentlig...)

Er det mulig?

Arrrrgghhh!

Nå er det en ukes tid siden jeg økte dosen til 100 µg - og jada, formkurven er på bratt nedadgående IGJEN! (Trodde nesten ikke jeg kunne bli dårligere, jeg, nå...)

Jeg er kvalm, har smerter overalt, er helt usannsynlig sliten og trøtt, tåler ikke stress, er irritabel hele tiden, jeg er like brun som dengang jeg kom hjem etter 5 uker med intens soling på Bali, hendene og fjeset er dekket med fregner. Lånte en blodtrykksmåler i forrige uke, og konstaterte at joda, riktig nok; blodtrykket mitt sank da jeg reiste meg. Jeg må gå med solbriller ute selv om det er overskyet, for øynene mine er såre og kjempefølsomme for lys. (Ser sikkert ganske lurt ut å gå med solbriller i regntunge Bergen med 10 grader...)

Men legen min sier som sagt at alle prøvene på binyrefunksjon er "fine"... Hvordan er det mulig? Angrer nesten på at jeg ikke krevde å få tatt en sånn ACTH-respons-test - men han var jo i utgangspunktet helt avvisende da jeg tok det opp. Nå er jeg grundig fortvilet, for sånn som dette orker jeg ikke å ha det!

Kommer på mens jeg skriver her at jeg ikke har husket å gjennomføre selvmedisineringen min. Jeg har en tube med hydrokortisonkrem liggende i vesken - men har bare prøvd å smøre den på et par-tre ganger (med noen dagers mellomrom...). Faktisk synes jeg ting lettet litt da jeg forsøkte - jeg må virkelig prøve å gjennomføre det noen dager! Og nå har jeg bestilt en bok av Dr. Shames (en amerikansk lege som er veldig opptatt av dette med binyrebarkproblemer i sammenheng med hypotyreose). Håper jeg kan finne noe der som kan overbevise legen min...

Selv om jeg må innrømme at jeg har mine tvil. På slutten av forrige time spurte jeg ham konkret om hva som var hans behandlingsmål - og håpet å få et svar som i hvert fall til en viss grad omfattet mine symptomer og opplevelse av situasjonen. Men nei - han svarte at målet hans var at jeg skulle få TSH ned i nedre del av referanseområdet og FT4 opp i øvre del... ikke et ord om at jeg skulle oppleve bedring eller bli symptomfri.

Fram med hydrokortisonen! Godt jeg kom på at jeg har den liggende...


NB! All endring av behandling og medisinering bør kun gjøres i samråd med din lege.

Nedtur og egenbehandling

Nedslående time hos legen i dag...

Alle prøvene jeg tok sist var helt fine - og dermed vil han ikke gå noe videre på å undersøke binyrene mine. "Vi kan ikke ta prøver som vi ikke forventer noen resultater på", sa han - og økte Levaxindosen min til 100 µg. Men jeg fikk mobilnummeret hans, så hvis jeg blir akutt dårligere kan jeg ringe ham direkte (og slipper å vente en time på svar på den vanlige kontortelefonen).

Så alle verdier i kroppen min er midt i referanseområdene (bortsett fra anti-TPO, som fortsetter å stige - er nå på 118). "Alle resultatene er helt fine" sa legen - "Men jeg er ikke mye fin..." sa jeg. Så var vi enige om at dette var frustrerende, og at vi begge skulle ønske at jeg hadde respondert mye bedre på Levaxin. Sykmelding en måned til, og ny time i begynnelsen av juli.

Blæh.

I ren forargelse gikk jeg rett på apoteket og kjøpte hydrokortisonkrem, så nå skal jeg forsøke litt selvmedisinering. Blir spennende å se om jeg får noen effekt av det!


NB! All endring av behandling og medisinering bør kun gjøres i samråd med din lege.