Mensen i nesen!

NB! Dette innlegget inneholder sterke scener! (Forholdsvis detaljert beskrivelse av oppstikking av bihuler...)

I dag sitter jeg her med mensen i nesen... Var hos øre-/nese-/halsspesialist i dag, og trodde (håpet...) at denne første timen bare var undersøkelse og diskusjon om hva som eventuelt skulle gjøres videre. Men neida. Etter en kort samtale og en liten kikk i ører, nese og hals (hehe, joda - han er jo spesialist i alt!), fikk jeg plutselig stappet nesehulen full av metallpinner og skumgummistrimler dynket i lokalbedøvelse. Så måtte jeg sitte 20-30 minutter på venterommet til spott og spe... Mer og mer nummen i nese, overkjeve, munn og svelg, og en metallpinne stikkende ut av neseboret - ganske absurd situasjon. Jeg kunne ikke kjenne hvor det rant, så jeg satt med et papirlommetørkle under munn og nese for å fange opp.

Var inne til en prikktest også, han ville gjerne sjekke allergiene mine. Jeg slo skikkelig ut på gress, som forventet (har hatt pollenallergi fra jeg var liten, men har ikke brukt medisiner på noen år nå), og dessverre var det et lite utslag på katt også.

Så - skrækk & gru - bar det inn igjen... Og da fikk jeg først stukket fiberoptikk inn i bihulene gjennom nesen (ekkelt!) - og så fikk jeg slått en tynn metalltrakt inn gjennom skallebenet fra nesa til bihulene - fytti katta for en heslig lyd! (KNAAAS...) Så var det skylling med saltvann og til slutt vakuumsuging (det suget var faktisk det eneste som gjorde vondt, alt det andre var bare ekkelt...).

Jeg var virkelig kjemperedd både før og underveis, og sa klart og tydelig fra om det også... Hun som tok prikktestene på meg assisterte under oppstikkingen, hun stod rett bak meg og støttet hodet mitt, og lot meg få hvile det mot magen sin. "Prøv å slappe av - pust med magen" sa hun flere ganger... "Ja, jeg prøver, jeg prøver!" svarte jeg, med skjelvende stemme og skuldrene over ørene... Etterpå følte jeg meg litt dum - det var jo ikke SÅ farlig, da. Og jeg lovte at hvis jeg måtte gjøre dette en gang til, skulle jeg ikke være så pysete!

Så hele resten av dagen har jeg gått og snytt ut blod og slim. Jeg fikk streng beskjed om å ikke spise eller drikke før bedøvelsen var gått ut, siden svelgmuskulaturen ikke virket helt. "Et kvarter, tjue minutter" sa legen - pøh! Over fem timer satt den i! Uansett, han mente at det så rent og fint ut nå, og at jeg ikke trengte å gjøre noe spesielt framover verken med allergier eller noe annet. Så lenge kattene ikke plaget meg, var det greit - og siden jeg selv opplever at jeg ikke trenger medisiner mot pollenallergien lenger, var det også greit.

Og en stor fordel; hvis jeg får mer krøll med bihulene kan jeg bare ta kontakt direkte med ham. Flott!