Kristins blogg

30 august 2005

Et slag midt i fleisen...

Noen av dere husker kanskje at jeg skrev så gledesstrålende om den fantastiske endokrinologen jeg var hos for noen uker siden. Jomen sa jeg smør... I dag fikk jeg brev fra samme lege. Der står det (ordrett med skrivefeil og alt):

Sitat:
Prøvene viser nå endelig høyt nok stoffskifte. Du trenger ikke øke
dosen med levaxin, jeg anbefaler at du fortsetter med 100 mcg Levaxin daglig.
Andre prøver er normale, du har ikke addison sykdom.

Jeg tror at slappheten nå er på grunn av søvnplagene. Det er mulig at behandling hos psykolog som har spesialkunnskap om søvnplager kan hjelpe. Jeg har informert din lege om dette, du må snakke med henne om videre behandling.

Med vennlig hilsen

Dr. N.N.

Lege,
spes. indremedisin



For pokker... Jeg fikk jo inntrykk av at den timen jeg var hos ham var den første av flere...? Han foreslo jo at jeg "etter hvert" kunne forsøke Liothyronin...? (Nå har jeg faktisk T3 i nedre halvdel av ref.området, og FT4 over.)

Hvordan kan han slå fast at jeg ikke har Addison - når han ikke har tatt 21-OH-antistoff-prøve? S-cortisol er faktisk enda lavere på disse prøvene enn da jeg tok den sist, selv om jeg hadde tatt 10-20 µg hydrokortison daglig en lang periode forut for dette (senest dagen før - ved en forglemmelse - og det husket jeg ikke da jeg var der og tok prøvene)... Og selv om jeg ikke har Addison, hva med å undersøke videre om binyrebarken min fungerer dårlig?

Og søvnbehandling har jeg faktisk vært gjennom, og forsøker å følge behandlingsregimet som ble satt opp selv om det ikke fungerer helt. Jeg kommer liksom aldri ordentlig "over kneika". Min teori er jo at det henger sammen med cortisolnivåene mine - og at regimet, som består av Melatonin før innsovning og lysbehandling etter oppvåkning, ikke klarer å kompensere. Uansett - der er det ikke mer å hente. Takk skal du f... meg ha, doktor.

Nå er jeg oppgitt... og lei meg... og begynner å bli litt sint, kjenner jeg. Det var skikkelig nedtur, dette - jeg fikk jo sånn enorm tillit til denne legen og følte meg så godt ivaretatt...

:-(