Kristins blogg

04 juli 2005

Vurderinger

Etter å ha tenkt og rådført meg litt, har jeg kommet fram til at jeg skal prøve å ringe den endokrinologen jeg allerede er henvist til og rett og slett forklare situasjonen - og høre hva han tenker.

Kanskje vil han si at "Ja, på Haukeland har de mye bedre kompetanse på akkurat dette enn jeg har - og de har bedre laboratorieteknisk utstyr der oppe" eller noe sånt. Kanskje vil han si at "Vel, faktisk mener jeg at jeg vet mer om akkurat dette enn noen av legene der oppe fordi...". Eller kanskje vil han si at "Nei, dette må du avgjøre selv. Både jeg og legene der har mye kompetanse på dette temaet."

Faktisk vet jeg at de sitter på mye kompetanse på dette på Haukeland. De har jo et forskningsprosjekt (ROAS) gående på Schmidts syndrom (eller PGA syndrom, type II), som er nettopp autoimmune sykdommer i bl.a. skjoldkjertel og binyrer. Hvorvidt jeg har den autoimmune varianten i binyrene er jo uvisst ennå - og jeg lurer på om jeg får noe hjelp i det hele tatt dersom jeg ikke har det. Jeg er jo innenfor de hellige referanseområdene ellers, så...

Og så må jeg riste litt på hodet over hvordan jeg beskriver tingenes tilstand... Tenk å omtale legetimer i termer som 'seier', 'tap' og 'slagplaner'. Men det er faktisk helt sant - da jeg satt her i går kveld og forberedte meg til denne timen, følte jeg det virkelig som jeg satt og forberedte meg til en rettssak hvor jeg måtte være min egen advokat. Eller som jeg forberedte meg til et strategispill med legen og meg som motstandere...

Trist at det skal være sånn! :-(