Svangerskap, fødsel og barseltid

Jeg ble gravid i 2001, og på grunnlag av alle blodprøver man tar i starten av et svangerskap ble det konstatert at jeg hadde skyhøye B12-nivåer og dermed kunne slutte med sprøyter, og samtidig ble det oppdaget at jeg hadde svært lavt jernlager og måtte spise jerntabletter i stedet.
Jeg var ekstremt kvalm de første 4-5 månedene av svangerskapet, men la likevel på meg ganske mye - og det økte på da kvalmen avtok... Jeg endte opp med en vektøkning på ca. 30 kg, til tross for at jeg hadde et sunt og balansert kosthold med overvekt av frukt og grønt. Etter fødselen slet jeg for å prøve å komme ned i normalvekt igjen - men uansett hvor hardt jeg forsøkte ble jeg liggende og pendle ca. 10 kg over min tidligere normalvekt.

Mot slutten av svangerskapet fikk jeg en heftig bekkenløsning, og i tiden etter fødsel ble den bare verre og verre - det vil si; jeg fikk ledd- og muskelsmerter i større og større deler av kroppen. Jeg hadde alt for lite melk til sønnen min, og slet derfor med å pumpe meg i flere timer hver dag - derfor fikk jeg i tillegg senebetennelse i begge armer.

Hele det første året var jeg i større eller mindre grad invalid, og det var bare takket være iherdig innsats fra både kiropraktor og klassisk massør at jeg klarte å holde meg på beina (og siden jeg det meste av tiden var helt alene om ansvaret for en liten baby var jeg jo bare nødt til det!). Jeg var også ekstremt sliten og trøtt, men det "skal" man jo være som nybakt mamma... Jeg skrev det meste på ammetåkekontoen den gang.

I ettertid har jeg forstått at det var på denne tiden sykdommen min slo ut i full blomst. Jeg skulle ha gitt mye for å ha fått den innsikten litt tidligere - først og fremst av hensyn til sønnen min. Han hadde fortjent å ha en mye friskere og mer opplagt mamma de første årene av sitt liv...