Begynnelsen:

Denne bloggen er ment som en dagbok/notisblokk for meg selv, og jeg kommer sikkert til å skrive langt, omstendelig og kun for spesielt interesserte (først og fremst meg selv...). Men jeg setter selvfølgelig veldig pris på om andre orker å lese gjennom skribleriene og gi meg noen innspill underveis! Da begynner jeg med begynnelsen...:

Arvelig belastet...
Da jeg var 18-20 år, fikk min mor diagnosen hypotyreose. Dette var altså sent 70-/tidlig 80-tall, og den gang var det veldig mye man ikke visste om stoffskiftesykdommer. Filosofien for å behandle hypotyreose var å øke dosene raskt til man fikk overdoseringssymptomer, og så gå sakte ned... Pillene fantes bare i 100 µg-størrelse, så vidt jeg husker. Siden hun hadde høyere TSH-nivåer enn noen av legene på sykehuset noengang hadde sett, satte de henne rett på store doser med Thyroxin (kunstig T4 - det samme som dagens Levaxin). Jeg husker godt hvor plagsomme bivirkninger moren min fikk ganske raskt, og hvordan hun strevde med å dele opp små piller da hun skulle redusere.

Min mormor hadde kanskje også for lavt stoffskifte, og min tante (mors søster) fikk diagnosen for noen få år siden. Jeg er altså ganske så arvelig belastet, og fra jeg passerte 30 ba jeg derfor om å få tatt stoffskifteprøver - sånn for sikkerhets skyld. (Disse prøveresultatene kan de dessverre ikke finne i min journal nå - dette var jo i den "analoge tidsalder"...)

Tidlige tegn?
For noen år siden (sent 90-tall) oppdaget fastlegen min plutselig at jeg hadde veldig lave verdier av B12 - han satte diagnosen "pernisiøs anemi" og i noen år fikk jeg månedlige B12-sprøyter. Etter hvert har jeg også forstått at en del andre symptomer jeg har hatt fra midten av 90-tallet kan relateres til stoffskiftet; bl.a. økende vektsvingninger, fordøyelsesproblemer, senket energinivå, tinnitus (øresus) og stadige bihulebetennelser.