Andre grunner?

Etter hvert ble det vanskeligere å bruke ammetåke som forklaringsmodell. Babyen ble en liten gutt, ammingen tok slutt, og jeg var like sliten. Det som kom mer og mer i fokus for meg, var at jeg aldri fikk nok søvn... Jeg lider nemlig av en søvnforstyrrelse som heter 'forsinket søvnfasesyndrom', og det har jeg gjort så langt tilbake jeg kan huske - helt fra jeg var veldig liten, i større eller mindre grad. Det innebærer at min kropps indre ur ligger flere timer etter sola - hvis kroppen min nå for tiden får styre når jeg sover, vil jeg legge meg i 5-6-tiden om morgenen og stå opp i 2-3-tiden om ettermiddagen. Denne søvnforstyrrelsen har naturlig nok alltid vært problematisk i forhold til å komme seg på skole og jobb... Men det meste av mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet i vaktordninger og fått sove når jeg vil ganske ofte - og ellers har jeg jo i hvert fall hatt helgene til å sove ut på.

Men det ble umulig da jeg fikk en liten sjef i hus, gitt! Sønnen min våknet jo tidlig hver eneste dag, han, hverdag som helg. Resultatet var at jeg fikk et enormt søvnunderskudd, siden jeg aldri klarte å sovne før langt ut på morgensiden og ble vekket bare noen få timer etterpå... Jeg kom meg til behandling på et søvnsenter, og fikk litt bedre styring på søvnen - heldigvis! Men jeg klarte aldri å få helt kontroll - og fortsatt var jeg enormt sliten og trøtt.