Generelt om
hypotyreose
Hjelp til selvhjelp
Kristins
blogg
NYTT: Kontrollkort for stoffskiftesyke
Tilbake til hovedsiden
Kontakt meg:
Kristin@stoffskifte.info
|
Hypotyreose
og binyrebarkproblemer
Jeg har
samlet en del informasjon om binyrebarkproblemer kombinert med lavt
stoffskifte. Noe av det er hentet fra bøker, annet fra artikler
på nettet. Alt var opprinnelig på engelsk, og er oversatt
av meg. Jeg har valgt å gruppere informasjonen i tre; symptomer, diagnostisering,
og behandling. Du finner
også en selvtest og en
oversikt over relevante prøver
man kan ta ved norske
laboratorier.
|
Til toppen av siden
Diagnostisering
Selvtest
Relevante prøver
Behandling
|
SYMPTOMER
Først noen sitater fra Mary Shomon's bok "Living Well
with Hypothyroidism"
(HarperResource,
New York 2005 (2. utg.) - ISBN 0-06-074095-7 - paperback):
Binyresammenhengen
(s. 240-43):
En
vanlig
tilstand som ofte henger sammen med hypotyreose - og som
til og med kan forhindre skikkelig behandling hvis den selv ikke
behandles - er
binyrebarkinsuffisiens, også kjent som binyretretthet ('adrenal
exhaustion'/'adrenal fatigue').
(...)
Binyretretthet
utvikles ofte etter perioder med intens eller
langvarig fysisk eller emosjonelt stress, når overstimulering av
kjertlene gjør
dem ute av stand til å møte kroppens behov. (...) Vanlige
symptomer er:
- Overdreven utslitthet og utmattethet
- Ikke forfriskende søvn (du får tilstrekkelig
mange timers søvn, men våkner trøtt)
- En følelse av ikke å bli restituert etter en
hel natts søvn, eller søvnforstyrrelser
- Føler seg overveldet av eller ute av stand til
å takle stressituasjoner
- Føler seg nedkjørt eller overveldet
- Salt- eller søthunger
- Føler seg mest energisk om kvelden
- Lav stamina, bruker lang tid på å komme seg
etter trening
- Langsom restituering fra skader, sykdom eller stress
- Vansker med konsentrasjon, 'brain fog'
- Dårlig fordøyelse
- Dårlig immunforsvar
- Mat- eller miljøallergier
- PMS eller vanskeligheter i forbindelse med overgangsalder
- Vedvarende lavt blodtrykk
- Ekstrem følsomhet for kulde
- Manglende libido
- Mørke ringer under øynene
- Linjer med mørkt pigment i neglene
- Skvetter lett (lettskremt)
- Ingen motstandskraft ved konfrontasjoner
Interessant
nok er et av de mest vanlige symptomene, i følge noen
behandlere, manglende respons på behandling med
tyroksinerstatning hos
mennesker med hypotyreose.
På
nettsiden sin - www.drrind.com
- har dr. Bruce Rind, en ekspert på thyroidea-binyresammenhengen,
et nyttig
skjema som han kaller 'det
metabolske skåringsskjemaet: symptommatrise' med mer
informasjon om binyresymptomer. Dr. Rind opplever at hypotyreose og
binyreproblemer er nært forbundne. Rind sier:
Sitat: |
Jeg
har funnet ut at en de kraftigste stressorene for binyrene er
thyroideahormoner (spesifikt T3). Kroppen er laget slik at under
normale forhold vil ikke ett organ ødelegge et annet.
Stoffskifteenergien får lov til å stige kun til et
nivå som ikke vil skade binyrene. Dermed er det slik at i en
stressituasjon vil binyrenes toleranse vanligvis synke, og vi ser en
tilhørende nedgang i T3. Omvendt, hvis slitne binyrer nettopp
har begynt å motta støtte (f.eks. næringsstoffer som
er gunstige for binyrenes helse, drastisk reduksjon av stress, eller
til og med en veldig gledelig situasjon) ser vi en rask økning
av T3. Jeg opplever at de fleste som har hatt Graves sykdom eller
Hashimotos thyreoiditt har svekkede binyrer. Dermed er effekten av
stoffskiftebehandlingen begrenset av binyrenes helse. |
Her
er det som står om det samme temaet i Richard L. Shames og
Karilee Halo Shames' bok "Thyroid Power -
10 Steps to Total Health"
(HarperResource, New York, 2002 (2. utg.) - ISBN 0-06-008222-4 -
paperback):
Thyroidea-/binyresammenhengen
(s. 132)
Det finnes en viktig
sammenheng mellom lavt stoffskifte og lav
binyre(funksjon). Lav binyrefunksjon, også kalt
binyrebarkinsuffisiens, kan
faktisk gjøre en persons stoffskifteproblem mye verre enn det
ellers ville
vært.
Viktige grunner
til
å kjenne dine binyrenivåer (s. 133 -134)
Symptomer på
binyrebarkinsuffisiens: Svakhet, manglende libido,
allergier, mørke ringer under øynene, muskel- og
leddsmerter, svimmelhet, lavt
blodtrykk, lavt blodsukker, mat- og salthunger, dårlig
søvn, tørr hud, cystiske
bryster, linjer av mørkt pigment i neglene, vanskeligheter med
å komme seg
etter stressorer som forkjølelser eller jetlag, ingen
motstandskraft ved
konfrontasjoner, tendens til å skvette lett, senket
immunfunksjon, angst,
depresjon, og for tidlig aldring. Noen av disse symptomene ligner
på symptomer
på lavt stoffskifte.
Hvis mennesker med
lavt stoffskifte med slike symptomer får bare
tyroksin, reagerer de av og til negativt. De har kanskje samtidig
skjult lav
binyrefunksjon. Hvis de tar bare tyroksin, kan den resulterende
økte
metabolismen akselerere problemet med lav binyrefunksjon. Den korrekte
tilnærmingen i dette tilfellet er å behandle pasienten med
støtte for
stoffskifte og binyrer samtidig.
Binyrebarkinsuffisiens
er ubehagelig og ukomfortabelt, særlig
når
det blir avslørt ved tilskudd av tyroksin. For å
vanskeliggjøre problemet, kan
det tenkes at lege og pasient dermed feilaktig går ut fra at
tyroksinerstatning
har vært feil. En enorm mulighet for bedre helse har dermed
gått en forbi.
Selv om det er
ubehagelig kan dette dilemmaet bli et diagnostisk
redskap. Legen kan gradvis øke mengden stoffskifte- og
binyrehormoner sammen,
slik at pasienten til slutt får optimale mengder av begge. En
slik årvåken
oppmerksomhet og varsom kalibrering er krevende både for
behandler og pasient.
Ikke desto mindre har vi sett pasient etter pasient bli dramatisk bedre
med
slik dedikasjon.
I tillegg er
interaksjoner mellom hormonene dine noen ganger like
viktig som den direkte virkningen av selve hormonet. Noen
binyrehormoner
hjelper til med konversjonen av T4 til T3, og hjelper kanskje til i den
endelige effekten av T3 på vevene. Noen forskere tror til og med
at
stoffskiftehormonenes evne til å trenge inn i cellene våre
påvirkes av
binyrehormoner. Hvis binyrefunksjonen din ikke er høy nok,
har du antakelig
godt av å ta både binyre- og stoffskiftehormoner sammen.
Her er et
intervju Mary Shomon har gjort på www.thyroid-info.com
med 'Drs. Shames' om dette temaet (på engelsk).
Her
har jeg klippet fra en artikkel online;
ADRENAL PROBLEMS
(Replacement Cortisone Therapy) -
BINYREPROBLEMER (erstatningsbehandling med cortison), av dr. Barry
Durrant-Peatfield MB, BS, LRCP, MRCS (forfatter av
boken "The
Great Thyroid Scandal and How to Survive
It").
(Anm., mai 2008: Artikkelen det er linket til over, er litt redigert i forhold til den teksten jeg oversatte i 2006. Jeg velger likevel å la den opprinnelige oversettelsen ligge, da den inneholder mer detaljert informasjon på enkelte punkter.)
Binyrene er plassert rett over nyrene og de fleste av oss har
hørt
at de er ansvarlige for
"fight-or-flight"(røm-eller-slåss)-reaksjonen på
stress. Kort sagt er dette en rask økning av glukokortikoidene,
som setter
kroppen i stand til å takle situasjonen. Det er de tilfellene
hvor denne
mekanismen ikke virker som den skal når vi opplever generelt
stress, eller
stress på grunn av sykdom, vi er opptatt av når vi bruker
erstatningsbehandling
med cortison. Vi kaller tilstanden lav binyrereserve, eller
binyrebarkinsuffisiens.
Den mest alvorlige formen av dette syndromet kalles Addisons
sykdom, etter den store Guys-legen Thomas Addison, som var den
første som
beskrev sykdommen i 1855. Den gangen skyldtes den vanligvis at
tuberkulose
ødela kjertlene. Pasientene hadde en sykelig hudfarge, med
forferdelig svakhet,
underernæring, kollaps og lav temperatur, og sykdommen hadde en
dødelig utgang.
Den sees ganske sjelden i klinisk praksis. Men vi er opptatt av den
milde
formen for insuffisiens, hvor pasienten kan være frisk til
han/hun utsettes for
stress og/eller sykdom. Da kan mange av symptomene opptre, med
kraftløshet og
kollaps; eller det kan være en grad av insuffisiens tilstede hele
tiden, med
varierende grad av svakhet, muskel- og leddsmerter, og generelt
dårlig helse.
Så hva ser vi etter når det gjelder symptomer? Det er
sjelden helt
likefram fordi mangeltilstanden så ofte er del av en annen
sykdom, og man
derfor kan ha en del symptomer på begge deler. Vi er særlig
opptatt av lavt
stoffskifte, som, dersom det har vart lenge eller er av mer alvorlig
grad,
oftest er assosiert med binyrebarkinsuffisiens, i tillegg til det
direkte
resultat av belastningen på systemet som lavt stoffskifte vil
medføre.
Pasienten vil klage over svakhet og episoder med kraftløshet, og
vil
ofte føle seg ganske uvel uten å kunne sette fingeren
på grunnen. Episoder med
svimmelhet, noen ganger kaldsvette, på grunn av at blodsukkeret
har blitt
unormalt lavt, er ikke uvanlig. Ofte beskrives en merkelig indre
skjelving.
Verking og smerter av reumatisk art er andre vanlige klagemål.
Pasienten klager
ofte over kulde, og er trolig kald å ta på. Personen
føler seg ikke vel og ser
kanskje syk ut, med mørke ringer under øynene og en
generell blekhet. Der er
gjerne fordøyelsesproblemer, med mye luft og oppblåsthet,
og tarmforstyrrelser.
Menssyklusen kan være forstyrret eller fraværende, og med
lav libido. Depresjon
og angst kan også være tilstede. Noen av symptomene
pasienter med ME (myalgisk
encephalitt) klager over, er veldig like, noe som leder til en
velbegrunnet
mistanke om at ME henger sammen med lav binyrereserve. Det er ganske
sikkert
hyppige tilfeller av mindre alvorlig sykdom, med en lang historie av
småinfeksjoner, som også kan ha en uvanlig alvorlig effekt
på pasienten.
Lavt stoffskifte har noen av de samme trekkene, og det kan være
vanskelig å skille det ene fra det andre; faktisk skal det ikke
være nødvendig
fordi, som jeg påpekte over, siden de to ofte henger sammen
må behandlingen
også overlappe og legges opp til å bedre begge tilstander.
Komplikasjonene ved å behandle
hypotyreote eller pasienter med
underaktivt stoffskifte, er at deres medfølgende dårlige
binyrereserve kan bli
åpenbar plutselig, så snart stoffskiftet behandles.
Tyroksinbehandlingen kan i
verste fall føre til et binyreproblem; men det som vanligvis
skjer er at
tyroksinbehandlingen tilsynelatende ikke virker i det hele tatt, eller
at
pasienten kan få overdosesymptomer på ganske lavt
nivå av medisinen. Når man
mistenker lav binyrereserve er det derfor muligens farlig, og i hvert
fall
frarådelig, å behandle pasienten uten å behandle
binyrene, på en måte som
forklares nærmere nedenfor.
|
Til toppen av siden
Symptomer
Selvtest
Relevante prøver
Behandling |
DIAGNOSTISERING
Jeg
siterer videre fra Mary Shomons bok:
Evaluating Adrenal Fatigue -
Å bedømme binyretretthet (s. 244-245)
Konvensjonelle
endokrinologer og tester kan ikke diagnostisere
binyretretthet fordi de er innstilt på å kun diagnostisere
ekstrem dysfunksjon
i binyrene, for eksempel Addisons sykdom, en potensielt dødelig
tilstand hvor
binyrene kort sagt slutter å fungere.
Din
holistiske eller eklektiske (flerfaglige) behandler, derimot,
kan foreta en rekke tester for å evaluere binyrefunksjonen din,
og
diagnostisere binyretretthet eller andre subtile dysfunksjoner i
binyrekjertlene. Disse testene kan være:
- 24-timers urinprøve,
hvor man undersøker flere separate prøver i løpet
av 24 timer
- Spyttprøver av cortisolnivåene, vanligvis
på flere
tidspunkt i løpet av 24
timer
- DHEA - siden DHEA er en forløper til nesten alle
andre
binyrehormoner,
signaliserer ofte lavt DHEA binyretretthet
- Pregnenolon, i likhet med DHEA, er en forløper til
binyrehormoner. Blod- og
spyttprøver av pregnenolon kan gi informasjon om lav
binyrefunksjon.
Dr. Kate
Lemmerman tester binyrefunksjon hos sine hypotyreote
pasienter og finner ofte tegn på binyrestress, gjerne med lave
DHEA-sulfatnivåer. Lemmerman sier:
Sitat: |
Hvis
pasienter fremdeles føler seg utmattet etter å ha
nådd optimal stoffskiftefunksjon med riktig tyroksinerstatning,
finner jeg ofte at DHEA-S-nivåene deres er lavere enn ideelle og
trettheten deres kan bedres med tilskudd. Jeg bruker
DHEA-S-nivåer framfor serum-DHEA fordi jeg har funnet ut at siden
sulfatmolekylet er den aktive versjonen, blir det som å teste for
fritt T3 framfor totalt T3. |
Dr. Kent
Holtorf diagnostiserer som regel binyrebarkinsuffisiens
ved å bruke en kombinasjon av symptomer pluss blodsukker-, fritt
cortisol-, og
hemoglobin A1C-prøver. Holtorf sier:
Sitat: |
Man
må ha en høy grad av klinisk mistanke og ikke bare tenke
'normalt' og 'unormalt'. Disse normale nivåene er satt for sunne
individer, ikke kronisk syke, så cortisolnivåene bør
være høyere med denne sykdommen. Man kan ta 24-timers
urin- og spyttprøver, men disse kan også gi falske
positive og falske negative resultater. Noen leger som behandler disse
sykdommene har rapportert at cortisol ikke er nyttig; det er stikk i
strid med min erfaring. Jeg har opplevd at dette binyrehormonet er
svært nyttig. |
Fra
Shames' bok:
How to Determine If You
Are Low Adrenal - Hvordan finne ut om du har lav binyrefunksjon
(s.
141-147)
Det hadde vært vidunderlig hvis man hadde en enkel,
pålitelig
metode for å bedømme en persons binyrefunksjon. Mange
tester er tilgjengelige,
men ingen av dem brukes i stor grad. En grunn er at de fleste
medisinere anser
at binyresystemet alltid fungerer glatt og uproblematisk, unntatt i to
meget
alvorlige og sjeldne omstendigheter. Den ene skyldes overproduksjon av
cortisol
og kalles Cushings syndrom. Underproduksjon av cortisol kalles Addisons
sykdom.
Når det er klart for en lege at du ikke har verken Cushings eller
Addisons,
blir temaet binyremetabolisme alt for ofte skjøvet til side.
(...) Normal binyremetabolisme er avgjørende for god helse, og
det
kan oppstå problemer selv om du ikke har noen av disse to sjeldne
sykdommene.
Sannheten kan meget vel være at det er et kontinuum mellom disse
to
ytterpunktene. Det kan oppstå problemer ved ulike punkter langs
dette spekteret
av binyredysfunksjon, i stedet for at sjeldne sykdommer oppstår
kun ved ett av
ytterpunktene. (Ref: A.
Kasperlik-Zaluska, "High Prevalence of Thyroid Autoimmunity in
Idiopathic
Addison's Disease", Autoimmunity 18, no. 3 (1994): 213-216.)
Hvorfor rekvireres ikke
binyreprøver oftere?
En annen grunn til at leger ikke er tilstrekkelig involvert i dette
temaet, er at binyreprøver er enda mer utfordrende å tolke
enn
stoffskifteprøver. Biokjemien er ekstremt kompleks, og inntil
nylig har ikke
testteknologien vært særlig brukbar til annet enn å
diagnostisere Cushings og
Addisons. Nå er målingene mer sofistikerte. Dagens
teknologi kan grovt deles i
to leire: Konvensjonell medisinsk evaluering, og de mer nyutviklede
alternative
binyreprøvene.
Hva er
standardalternativene?
Den konvensjonelle medisinske evaluering av binyrefunksjon
inkluderer målinger av ACTH (adrenocorticotropisk hormon) fra
hypofysen, samt
cortisol (hydrokortison) fra selve binyrene. Begge disse er enkle
blodprøver.
I tillegg vil leger noen ganger ta en 24-timers urinprøve av
cortisol og relaterte (binyre)barkhormoner. (...) En ulempe med denne
målingen
er at den ikke viser variasjoner innen 24-timersperioden, fordi urin
fra hele
døgnet blandes sammen i en flaske. Binyrehormonnivåene er
naturlig høye om
morgenen, minker progressivt utover dagen, og når sitt laveste
nivå om kvelden.
Når det gjelder denne 24-timers urinprøven kan legen
avgjøre om det totale
nivået av hormoner er høyt eller lavt for hele
døgnet, men vil ikke kunne vite
når på dagen store variasjoner har skjedd. (...)
Mye av samme grunn er en blodprøve av cortisol meningsløs
i seg
selv. Du må vite når på dagen prøven ble tatt.
Derfor blir blodprøven tatt på
en standardisert tid på dagen, når det er et stort utvalg
av normale verdier å
sammenligne med. (...)
Denne testen kompliseres ytterligere fordi cortisolnivået i
blodet
avhenger av proteinmolekylene i de røde blodcellene som
bærer det i
blodomløpet. Mengden av denne proteinbæreren kan variere
av mange grunner, noe
som vil endre cortisolnivået som måles. Unormale
østrogennivåer og
leverproblemer kan også senke mengden av denne
proteinbæreren, noe som vil
endre prøveresultatene dine. I tillegg til alt dette, kan
aktivitetsnivået ditt
endre prøveresultatet. Dessuten skiller ikke de mest brukte
blodprøvene mellom
proteinbundet cortisol og den ubundete frie formen, som er mer
biotilgjengelig.
Den nye prøven for fritt cortisol er klart å foretrekke.
Stressnivå har også en betydelig innvirkning. Noen kan ha
skyndtet
seg for å komme til laboratoriet, eller kommet fra et stressende
møte på
jobben. Det vil gi et annerledes nivå enn en pasient som har
sittet rolig på
venterommet i en halv time før blodprøven. I tillegg har
de konvensjonelle
testene et normalområde som er veldig vidt, slik at kun de mest
alvorlig
unormale resultatene, langt utenfor referanseområdet,
kvalifiserer til å være
diagnostiske for unormal binyrefunksjon (høres det kjent ut?).
Av disse grunnene er det mange leger som ikke rekvirerer
binyreprøver i det hele tatt. Hvis de gjør det, fokuserer
de som regel ikke på
cortisol, men på å evaluere adrenalinnivåer. (...)
Siden adrenalin og relaterte
stoffer er kjent som katekolaminer, kalles det å teste
adrenalinnivåer også å
teste for katekolaminer. En gang trodde man at en person som var
svært stresset
ville ha veldig høye nivåer av disse stoffene. Men testene
er vanskelige å
tolke. Belastede binyrer kan være i en fase som er adaptiv
(høye nivåer) eller
utslitt (lave nivåer).
Dessuten, akkurat som med cortisolprøvene har tidspunkt på
dagen,
pasientens aktivitetsnivå, og den nøyaktige timingen av
prøvene gjennom en
24-timers periode, noen ganger vist seg å være utfordrende
for både
laboratoriet, pasienten og legen som skal tolke prøven. Til og
med lavt
blodsukker trigger utskillelse av katekolamin. De samme vanskelighetene
med å
måle 24-timers prøver av binyrebarkhormoner i urin gjelder
for å måle 24-timers
prøver av katekolaminer i urin.
Evaluering av primær binyrebarkinsuffisiens gjøres derfor
best ved
å gi personen et medikament som stimulerer utskillelsen av
cortisol. Målet med
denne typen "utfordringstest" er å evaluere binyrebarkreserve.
Lenge
før en sviktende binyrekjertel viser definitivt unormale
nivåer, vil den gå
gjennom en periode med lav reserve.
Måten man avgjør mengden av binyrebarkreserve er å
måle kjertelens
'output' etter ACTH-stimulering. Binyren stimuleres til økt
produksjon med et
kvart milligram Cortrosyn (eller en annen syntetisk versjon av ACTH)
gitt ved
injeksjon. Utgangsnivået av cortisol i blodet måles rett i
forkant av
injeksjonen, og det økte resultatet måles etter en time.
Vi tror at en økning
under 10 mikrogram, eller et maksimalt resultat mindre enn 25
mikrogram, er en
for lav respons, som indikerer en utilfredsstillende binyrebarkreserve.
Det er imidlertid
ikke full enighet blant ekspertene når det gjelder riktig
tolkning av verken
økning eller maksimalt nivå.
Denne kompliserte stimuleringstesten er langt mer kostbar og
invasiv enn en alminnelig blodprøve. Dessuten forteller den oss
kanskje ikke så
mye om mild binyrebarkinsuffisiens, som kan påvirke din
stoffskiftefunksjon.
Er de alternative
mulighetene bedre?
Hvis konvensjonell
medisin har problemer med å forstå
binyresystemets fine nyanser, hva har de alternative behandlerne
å tilby? De
har valgt laboratorier som forsøker å bedømme
binyrefunksjon litt annerledes.
En del laboratorier vil bruke urinprøver som beskrevet over, men
i stedet for å
bruke 24-timers oppsamlet urin, bruker de fire separate prøver
tatt klokken
08.00, 12.00, 16.00 og ved midnatt. Det å teste fire ulike
prøver tatt i løpet
av døgnet er et forsøk på å få en mer
fullstendig binyreprofil enn det én prøve
kan gi. Dette gir et mer detaljert bilde av pasientens daglige sykliske
binyrefunksjon, og skiller bedre mellom alarmfasen og utmattelsesfasen.
I tillegg til et
økt antall målinger pr. dag, måler den nye testen
mer enn cortisolnivåer. Ofte testes også DHEA, en
forløper til noen
binyrehormoner. (...) Settet av måleresultater som blir
resultatet, som noen
laboratorier kaller Binyrestressindeks ('Adrenal Stress Index' eller
ASI), kan
så brukes til å igangsette og kontrollere behandling.
Spyttprøver er
en
annen type test som ennå ikke anses som en del av
konvensjonell binyreutredning. Det forskes imidlertid på hvor
effektivt måling av
hormonnivåer i spytt er for å bedømme kjertlers
helse og balanse. (Ref: M. Laudat et al., "Salivary
Cortisol Measurement: A Practical Approach to Assess Pituitary-Adrenal
Function", Journal of
Clinical Endocrinology and Metabolism 66, no.
2 (1988): 343.) En av disse spyttprøvene ligner på
ASI-urinprøven nevnt over. Man tester fire spyttprøver,
tatt på fire spesifikke
tider av døgnet (...). I likhet med urinprøvene som er
nevnt, måler man mer enn
cortisolnivåer. Noen spyttlaboratorier vil sjekke cortisol, DHEA
og
pregnenolon. Pregnenolon er i likhet med DHEA en kjemisk
forløper for mange av
de viktige binyrehormonene. Spyttprøver er et godt valg fordi
det er lett å ta
prøvene og fordi det er rimelig, men graden av
pålitelighet er ennå ikke fullt
ut evaluert. De er potensielt mye mer nøyaktig enn
blodprøver, fordi
spyttprøver bare måler den frie (biotilgjengelige) formen
av hormonet.
Videre fra artikkelen til dr. Durrant-Peatfield:
Hvis en høy grad av mistanke om binyrebarkinsuffisiens
oppstår
gjennom sykehistorien pasienten beskriver, hva er da tegnene legen ser
etter
for å stille diagnosen? Faktisk er det noen ganger vanskelig
når problemet ikke
er svært alvorlig; men det finnes noen pekepinner. Blodtrykket er
vanligvis
ganske lavt, ofte påfallende lavt. Forskjellen mellom liggende
(eller sittende)
og stående blodtrykk kan være veldig viktig. Normalt stiger
det når pasienten
står. Ved lav binyrebarkreserve øker det enten ikke i det
hele tatt, eller
synker ytterligere. Pupillrefleksen er langsom eller ustabil, eller til
og med
reversert, for skarpt lys. Reflekser kan være unormale,
særlig akillesrefleksen
i hælen. Hjertelyden er endret på en karakteristisk
måte.
Det er tilfredsstillende å bekrefte det kliniske inntrykket med
blodprøver; men disse er noen ganger til liten hjelp.
Nivået av cortisol i
blodet kan måles, men det varierer mye. Imidlertid er DHEA, som
nevnt over, en
ganske god indikator på binyrebarkfunksjon. Utskillelsen av
binyrehormoner i
urin er en utmerket indikator - men de praktiske problemene (det
må være
gjennom 24 timer) og utgiftene på virkelig gode
laboratorieanalyser, gjør at
denne testen ofte begrenses til pasienter innlagt på sykehus.
Det er etter vårt syn både
praktisk og fornuftig å stille
diagnosen på klinisk grunnlag, og fordi behandlingen som gies
består av veldig
lave - fysiologiske - doser, medfører det ingen risiko for
pasienten uansett
hvor lenge den er nødvendig. I et meget stort antall tilfeller
retter
binyrebarkinsuffisiensen seg av seg selv i løpet av to til tre
måneder, slik at
videre behandling er unødvendig.
|
Til toppen av siden
Symptomer
Diagnostisering
Relevante prøver
Behandling |
TEST
DEG SELV!
Fra Shames' bok:
"A Self-Assessment" - "En
selvtest" (s. 149-150).
For å utforske hvorvidt det er en binyrekomponent i din lave
stoffskiftefunksjon, still deg selv følgende
spørsmål.
Har du:
- Lavt
stamina for
stress, irritabilitet?
- Overdrevne
humørsvingninger etter å ha spist karbohydrater som pasta,
brød og
sukkervarer, eller markert lavt blodsukker eller hypoglykemi?
- Kroniske
infeksjoner (bakterier, virus, sopp eller gjær)?
- Lavt
blodtrykk, besvimelser eller kortvarig svimmelhet etter å ha
reist deg?
- Kronisk
allergi/sensitivitet til vanlige ting i omgivelsene?
- Artritt
(leddgikt) eller andre kroniske inflammatoriske reaksjoner?
- "Trøtt
men giret"-følelse? Dårlig søvn?
- Mest
energi når andre girer ned og sover?
- Søthunger,
intoleranse for alkohol?
- Spesielt
dårlig motstandskraft mot luftveisinfeksjoner (får dem
oftere og blir
nedkjørt når du har dem)?
- Tørr,
usunn hud med for mye pigmentering?
- Cystiske
bryster (kronisk cystisk mastitt (brystbetennelse))?
- Vansker
med å komme deg etter jetlag?
- Betydelig
angst og depresjon?
- En
følelse av å eldes for tidlig?
Hvis du svarte ja på fire eller fler av disse
spørsmålene, og hvis
du har opplevd noen av problemene som er skissert i dette kapitlet,
bør du
kanskje vurdere å få testet binyrene for å
bedømme tilstanden din nærmere.
|
Til
toppen av siden
Symptomer
Diagnostisering
Selvtest
Behandling |
RELEVANTE
PRØVER
Jeg har bladd litt i håndboken
til Laboratoriene i Helse Bergen, og funnet fram til de prøvene
som er mest aktuelle i forhold til
binyreproblematikk - i følge det som står over her. Denne
håndboken har greie forklaringer på hva de ulike
prøvene kan vise.
(ep=EDTA-plasma, s=serum.)
ep -
ACTH
s -
21-Hydroksylaseantistoff
s -
DHEA-sulfat
s -
Kortisol
spytt -
Kortisol
pasient
- Synacthentest
|
Til toppen av siden
Symptomer
Diagnostisering
Selvtest
Relevante prøver
|
BEHANDLING
Fra Mary
Shomon:
Behandlingsmetoder
(s. 245-247)
Hvis du
lider av binyretretthet, hva kan du gjøre? Her er noen få
tips som kan hjelpe.
Fysiologisk
erstatningsdose med hydrokortison. - Noen
mennesker med binyretretthet eller ikkeresponsiv
hypotyreose har funnet ut at lavdose hydrokortison i fysiologiske doser
kan
hjelpe immunsystemet deres og bedre mange symptomer på
binyretretthet. I følge
doktorene Richard og Karilee Shames:
Sitat: |
Det
vi snakker om er bruken av små mengder naturlig binyrehormon
(hydrokortison) for å få lettere tilfeller av lav
binyrefunksjon opp til hensiktsmessig normalt daglig
funksjonsområde. Dette er i skarp kontrast til de høye
dosene med kraftige syntetiske binyrehormoner som er vanlig å
bruke for å behandle alvorlige helseproblemer, eller for å
hjelpe til med å bygge muskler. |
(Se
under for mer fra boken deres.)
Du trenger
en mer åpent innstilt, innsiktsfull lege for å motta
slik behandling.
Binyrekjertler. -
Tørket
binyrekjertel kan være nyttig for noen mennesker for å
støtte kjertelen, og for
å erstatte noen manglende binyrehormoner. Hvis din behandler
anbefaler slik
behandling, så sørg for å få et kjent merke
fra en kjent produsent, slik at du
kan være trygg på kvalitet, styrke og sikkerhet.
Hormoner. - Pregnenolon og
DHEA er hormoner som kan bidra til å bedre binyretretthet. Bruk
av disse
hormonene anbefales bare under veiledning fra din behandler.
Dr. Kate
Lemmerman bruker DHEA på de av sine pasienter hvor
testresultatene viser lave nivåer:
Sitat: |
Målet
mitt er tilskudd for å gjenopprette verdier midt i
referanseområdet for en sunn 30-åring, noe som er omtrent
175-250mg/dl ved vårt laboratorium. Jeg starter vanligvis med
5-10 mg om morgenen for kvinner og 10-25 mg for menn, og tar nye tester
etter 6-8 uker samtidig med nye prøver for stoffskifteverdier.
Når DHEA-S-nivåene blir mer ideelle har jeg sett at noen
pasienter kan redusere tyroksindosene sine. Jeg anbefaler IKKE at man
bare tar DHEA uten å sjekke nivåene, siden for mye DHEA
også kan gi problemer med for mye hårvekst, acne og uro. Og
fordi DHEA ikke er regulert av FDA (Food and Drug Administration, det
amerikanske legemiddeltilsynet) er det viktig å sjekke
nivåene igjen, for jeg har sett pasienter som nesten ikke har
fått økt sine nivåer med bestemte merker, mens de
har fått for høye nivåer med andre merker. |
Naturmedisin. - Det
finnes mange ulike
urtemedisiner som kan bidra til å støtte binyresystemet,
for eksempel lakris og
ginseng blant mye annet.
Unngå
kunstige stimuli. - Selv om
du kanskje har
veldig lyst på dem, er stimulanter det samme som å gi en
bil for mye bensin og
'drukne motoren'. De påfører binyrene ennå mer
stress for å jobbe hardere og
produsere mer energi, og ender opp med å utarme dem ytterligere.
Ting å unngå
er blant annet koffein, efedra, guarana, kolanøtt og
reseptbelagte stimulanter.
Balanser
blodsukkeret ditt med kostholdet. - For
å redusere belastningen på binyresystemet, bør du
vurdere en
lavglykemisk diett (med lite sukker), bestående av tilstrekkelig
protein og
fett; lavglykemiske karbohydrater; inntatt i mindre og hyppigere
måltider
utover dagen. Sukker og enkle karbohydrater påfører
binyrene belastning ved
hurtig skiftende blodsukkernivåer. Ved å gå over til
grønnsaker, frukt,
proteiner og fiberrike karbohydrater blir blodsukkeret mer stabilt, noe
som
fører til mindre belastning på binyrekjertlene.
Fra
Shames' bok:
Stoffskifte-/binyresammenhengen
(...)
Det å korrigere lav binyrefunksjon er likt det å korrigere
lavt
stoffskifte. Du tar ganske enkelt en pille som inneholder noen av de
hormonene
du mangler. Hensikten med dette kapitlet er å forsikre om at
å gjøre det, når
det er hensiktsmessig, ikke bare er trygt og effektivt men kan endre
livet ditt
til det bedre.
Cortisol er i kategorien medisiner som kalles steroider, en gruppe
kroppssubstanser bygget på strukturen til det vanlige
kolesterolmolekylet. Både
helsearbeidere og legfolk er svært opptatt av om det er trygt
å ta steroider
oralt (i tablettform). Vi vil gjerne ta opp dette temaet direkte ved
å skille
mellom høydose steroidterapi og lavdose binyretilskudd.
Det vi snakker om i denne boken er bruken av små mengder naturlig
binyrehormon (hydrokortison) for å få lettere tilfeller av
lav binyrefunksjon
opp til hensiktsmessig normalt daglig funksjonsområde. Dette er i
skarp
kontrast til de høye dosene med kraftige syntetiske
binyrehormoner som er
vanlig å bruke for å behandle alvorlige helseproblemer,
eller for å hjelpe til
med å bygge muskler.
Den beste
behandlingen av lav binyrefunksjon (s.
147-149)
Hvor fører alt dette oss? Heldigvis er det gode nyheter. Selv om
binyretesting er ganske komplekst, kan binyrebehandling være
ganske enkelt.
Forestill deg at du har et uforholdsmessig nivå av sinne, frykt,
angst
og stress. Sett at du har klart å få en lege til å
teste deg skikkelig, og det
viser seg at du har en mild binyrebarkinsuffisiens. En god ting å
gjøre er å
identifisere grunnene til stresset ditt og se hva som kan gjøres
for å eliminere
og/eller håndtere dem. En annen er å ta en liten daglig
mengde med
hydrokortison (merkenavn Cortef - eller Hydrocortone/Nycomed). Disse
kommer i 5
milligram-tabletter, og mange som lider av lavt stoffskifte vil oppdage
at
tilstanden deres bedres ved ganske enkelt å ta én tablett
daglig om morgenen
sammen med frokost.
Andre mennesker med et litt verre binyreproblem vil kanskje finne
større
bedring ved å ta en pille til frokost og en til lunsj. Andre
igjen trenger
kanskje litt mer hormoner. For dem kan den beste måten å ta
slike
binyrehormoner være fire ganger daglig, en pille til frokost,
lunsj, middag og
en ved sengetid med litt kveldsmat.
Du trenger ikke øke til fire doser om dagen hvis en lavere dose
bedrer
binyrefunksjonen din tilstrekkelig. Bedring i din tilstand kan
bekreftes med
nye prøver etter at du har vært medisinert en måned
eller to. Du trenger
kanskje en ekstra dose eller to med binyrehormon midlertidig, i noen
få dager,
hvis plutselig uventet stress gjør deg utilbørlig sliten.
Du trenger enda mer
binyretilskudd hvis en luftveisinfeksjon senker energinivået ditt
veldig.
Å legge til binyrehormoner i behandlingen din kan lett
føre til at du
trenger mindre tyroksin. Faktisk kan mange mennesker dermed redusere en
høy
dose tyroksin til en mer passelig dose.
I likhet med tyroksinbehandling har litteraturen på området
overdrevet
farene ved små tilskudd og oversett de enorme fordelene. Vi vil
gjøre det klart
at å ta disse meget moderate mengdene milde, naturlige
binyrehormoner når det
er nødvendig, ikke vil føre til et overskudd av
binyrehormoner i kroppen. Du
vil heller ikke oppleve bivirkningene som ofte tilskrives steroider
(oppblåst
ansikt, svekkede knokler og hud, høyt blodtrykk, vann i
kroppen). Vi foreslår 5
milligram naturlig hydrokortison (Cortef/Hydrocortone/Nycomed) en til
fire
ganger pr.
dag, i motsetning til 100-200 milligram pr. dag til behandling av
alvorlig
sykdom. Hvis du merker noen bivirkninger på tarmfunksjon, slutter
du ganske
enkelt å ta medisinen og forsøker noe annet.
De fleste som behandles for inflammatoriske tilstander i hud, lunger
eller ledd får ikke naturlige hormoner. I stedet får de
foreskrevet den langt
mer potente, og bivirkningsprovoserende, syntetiske utgaven av
hydrokortison,
som heter prednison. Ikke under noen omstendigheter anbefaler vi at
noen med
mindre alvorlige tilfeller av lavt stoffskifte eller lav binyrefunksjon
tar
syntetiske kjemikalier som prednison for den typen hormonbalansering
som vi
diskuterer i denne boken.
Det finnes også en del
kosttilskudd man kan kjøpe over disk som kan være
støttende eller til og med helende for en mindre alvorlig grad
av lav
binyrebarkfunksjon. En diskusjon av hvilke naturprodukter som er mest
nyttige
kan du finne i neste kapittel, sammen med våre beste idéer
når det gjelder
andre ernæringsmessige og alternative terapier som kan
optimalisere
stoffskiftet ditt. Enn så lenge ønsker vi deg lykke til
med din binyrebalanse.
Dr. Durrant-Peatfields
artikkel:
Du vil få 10 mg hydrokortison, som er den naturlige typen, som
skal tas
i en dose som er passende for ditt behov. En halv tablett tre eller
fire ganger
om dagen er vanlig, og kan senere økes om nødvendig. Et
problem med
hydrokortison er at det tas opp veldig raskt i systemet, og det
må derfor
tilføres minst hver fjerde time. Dette skaper praktiske
problemer for mange
pasienter, og vi bruker oftere Deltacortril eller Prednisolon. 2,5 mg
gis
vanligvis i begynnelsen, økende til 5 mg etter noen få
dager. En sjelden gang
kan det være nødvendig med en dose på 7,5 mg.
De fleste pasienter merker bedring i løpet av få dager. Du
vil bli bedt
om å ringe legekontoret hvis du er i den minste tvil om hvordan
du føler deg,
eller hvordan det går med deg. En telefonrapport etter en uke er
ganske viktig,
og så ses vi etter ytterligere to eller tre uker for å
bedømme situasjonen. Du
vil trolig ha blitt bedt om å skrive en dagbok. Hvis du har et
stoffskifteproblem vil tyroksinbehandlingen starte etter en uke,
på en veldig
lav dose som langsomt økes.
Det tar noen ganger flere uker før alle fordeler blir
åpenbare, men noen
forbedringer er synlige etter en uke eller så.
Binyrebarkinsuffisiens relatert
til lavt stoffskifte bedres av seg selv når
stoffskiftenivåene bedres, og har
vanligvis kommet seg tilstrekkelig etter to, tre eller fire
måneder til at
kortisonbehandlingen kan stoppes.
Ett spørsmål stilles ofte. Vil kortisonbehandling
undertrykke binyrene
mine? Svaret er at i fysiologiske doser skjer ikke dette i det hele
tatt; og i
alle tilfeller er binyreaktiviteten redusert likevel, noe som
gjør valget
enkelt. Undertrykking kan skje i de super-farmakologiske dosene, som
ikke angår
oss i denne sammenhengen. Til og med da er binyrene i stand til å
komme seg
igjen hvis den primære lidelsen er behandlet, og dosen reduseres
gradvis.
Lav binyrereserve betyr at i en utfordrende situasjon vil problemet
komme til syne. Når man går på tilskuddsbehandling
håndteres derfor ytterligere
sykdom og stress med en midlertidig økning av dosen. Influensa,
kraftige forkjølelser,
trekking av tenner, skader og lignende krever for eksempel at de 5 mg
Deltacortril dobles i noen få dager. (Jeg har funnet ut at en 5
mg dose nesten
fullstendig forebygger jetlag; og en influensa er over på en
eller to dager.)
Vi har nå en anseelig mengde praktisk erfaring med behandling av
binyresvakhetssyndromet, og er veldig klar over de store fordelene med
dette.
Den bør imidlertid ikke ses isolert, og kan ofte være en
del av
håndteringen av andre mangeltilstander. Aldringsprosessen er et
resultat av
mangler i flere forskjellige aspekter av systemet, slik at full bedring
ikke
kan oppnås før både ernæringsmessige og
hormonelle ubalanser er funnet og
korrigert.
© www.stoffskifte.info
2006
|